Mære vg skole: Gruppe 6

Mære vg skole: Gruppe 5

Mære vg skole: Gruppe 4

En dag som forsker på Falstad

I dag den dag, navngitt Torsdag var vi her samlet på Falstad, gruppe 4, i dette erend å kartlegge Josef Grabowski, fange 424s liv og virke. Vår oppgave gikk ut på å finne ut av hva denne mystiske person tog til seg fra det år 1938 til 1943, da alle spor så ut til å forsvinne ut i det ukjente.

Vår første opservasjon var at under krystallnatta, den fjrede til den femte november 1938 ble hen tatt til fange av nazistene i fangeleiren Buschenwald.

Den frie dag, 29 november i 1938 ble han løslatt fra Buschenwald, den såkalte: « Akrions – Jude», og han blir fri, enn så lenge...

Ikke lenge etter gifter den frie Josef seg med sin framtidige hustru, Liesbeth Wolff, dette skjedde den 14. desember 1938.

Han reiste fra Tyskland til Noreg den 4/5 1939 som følge av Isidor Isaksens søknad om å få han til landet som kantor for det Mosaiske trosamfunn i Trondheim by. Dette lykkes ikke første gang, men derimot den andre.

Han kom til Noreg og sendte omsider ut en søknad om å få sin hustru, Liesbeth til sin bopel i Inherredsveien 9 i Trondheim by. Dette skjedde den 5/11 1939.

Josef ble hentet inn av politiet av den årsak at han var av jødisk opphav, og han ble bringt til Falstad fangeleir 9/10 1942. her ble han værende til han, etter hardt straffearbeid, ble sendt til Berlin.

Fra Berlin ble han sendt til Auschwitz den 2/3 1943. Her slutter alle spor, i mai 1943, han antas derfor død.

Dette har vært meget lærerikt og interessant og ikke minst, en morsom dag på Falstad!

Mære vg skole: Gruppe 3

Josef Israel Grabowski.
Alle jøder måtte ha et mellomnavn for og skille seg ut fra folkemassene. Nürenbergloven som fratok jøder alle sivile rettigheter. Alle gutter måtte ha israel som mellomnavn og kvinnene måtte ha Sara.

Torsdag 18.03.10

mære landbabruksskole var på besøk på falstad fangeleir. Vi var veldig sultne når vi kom så vi klart ikke å jøre så mye førri vi spiste mat.
Vi spiste mat å begynte å gå å titte rundt omkring på utstillingene

vi fikk en oppgave om å finne ut mere om josef grabowski, Hvor Josef Grabowski ble født & Hvor han bodde i 1938, og hvordan han kom til Norge
det vi fant ut er at Josef ble født i polen den 11.5.1911. han hadde tre søsken, to brødre og en søster. Søknene het Sigfred, Leopold og Miriam.
Josef var 27 år før han ble gift. Han giftet seg med Lisbeth Wolf. Han søkte oppholdtilatelse i norge i den samme tiden som han giftet seg, men den ble avslått. Men han fikk kommet seg jennom et smutthull ved og ordne seg arbeidsavtale som kator i den mosaiske pedagogen i Trondheim i Norge.

Etter en stund søkte han oppholdstillatelse for sin fru og fikk den innvilget, men til hans store sorg så døde hunn i gasskammeret i 1942.

senere ble han tatt til fange da tyskerne tok over de pedagogene som var i Norge. Han ble satt inn på Falstad fangeleir. Blant fangene ble han sett på som en stor sanger. Grunnen var at han hadde en mektig sangstemme og var operasanger før krigen.

Under studiene fant vi ut at blant fangene på Falstad var han ikke kjent med sitt navn, men han ble husket som en sanger, vi hørte en historie som ble fortalt av en annen fange, der han fortalte at en dag ble de ført ut i gården, stilt opp i rekker. Soldatene førte opp en annen fange og stilte han opp på et kummlokk midt på plassen, der han fikk synge. Mange av de innsatte begynte og gråte. Sangen ble beskrevet som noe himmelsk i Falstads helvette.

Blant josef var det nermere 1500 jøder i Norge under krigen. 771 av dem ble sendt til Auzwitch i fangeleiren der.
Det siste som er igjen av spor vi fant av josef var en løslatelsesordre, der det sto et spørsmålstegn om josef var løslatt.

Mære vg skole: Gruppe 2

Mære vg skole: Gruppe 1

Studenter fra HiNT

I dag hadde vi besøk av studenter fra Høgskolen i Nord-Trøndelag. De følger kurset "Samfunnsfag 2 - en verden i konflikt", hvor undervisningsprogrammet om Josef Grabowski brukes som et av flere case i emnet "Folkemord".

Mære vg skole: Gruppe 6

Mære vg skole: Gruppe 5

Mære vg skole: Gruppe 4

Fange nr 424 – Josef Israel Grabowski

Josef Grabowski, født 11.05.1911, ankom SS Strafgefangenenlager Falstad 4.10 1942.
Grabowski ble født i den daværende Tyske, nåværende Polske, byen Posen; og var derfor av tysk statsborgerskap. Han ble født inn i en jødisk familie med tre søsken – en søster og to tvillingbrødre - , og mor og far. Josef utdannet seg etterhvert ved det Jødiske seminarer i Nürunsberg og Køln, og jobbet som kantor for den jødiske menigheten i Berlin.

I 1938 den 10. november ble han arrestert under krystallnatten, i Tyskland. Senere samme år ble han løslatt den 29. november. Og giftet seg med Liesbeth Wolff i desember, som fra 1.februar brukte fornavnet Sara.
Han søkte tillatelse om og komme inn i Norge, og ankom Norge 04.05.1939 via København.
Bosatte seg i Trondheim i Innherredsveien.
Grabowski ble tatt til fange, og ankom SS Strafgefangenenlager Falstad 4.10.1942. Her ble han i en forholdsvis kort tidsperiode, da han dro videre 26.11.1942 til Auschwitz, via Oslo og Berlin. Han ankom Auschwitz 2.3.1943, og ble henrettet i fangeleiren i Mai 1943

Josef Grabowski levde under elendige forhold etter nazistenes maktovertagelse i Tyskland, i likhet med store deler av den jødiske folkegruppen. Vi antar at Josef levde et liv i angst og frykt etter maktovertagelsen, men samtidig finner vi indikasjoner på at han utenifra levde et visuelt godt liv – med materielle goder og sin hustru ved sin side. Dette da en liste er funnet over hvilke møbler og innbo som ble konfiskert under arrestasjonen i Trondheim, Innherredsveien. Etter denne arrestasjonen ble også disse verdiene tilintetgjort, og livskvaliteten sang derfor betraktelig. Under sitt opphold på Falstad ble Josef kjent for sine sangferdigheter, både blandt andre fanger og soldatene. Soldatene beordret ofte Josef til å synge, både til egen glede – men det er også nevnt av andre fanger at dette ble også gjort for å plage Grabowski selv. Kilder forteller at Josef ble beskrevet som « Jøden i slitt fangeuniform, trett og sliten etter dagens anstrengelser og lidelser», og dette indikerer på at Josef levde under dårlige forhold.

Under vår opplevelse på Fallstad har vi forstått at Josef var en veldig spesiell fange som mange la merke til grunnet til sin fantastiske stemme som ble beskrevet som en mektig og sterk røst. Soldater og fanger ble tankefulle og kontrasten mellom himmel og helvette ble synliggjort, og vel så det. Det er sagt at episoden hvor han ble tvunget til å synge var den eneste gangen fangene så det menneskelige i soldatene, da sangen virkelig rørte mennekse dypt og inderlig. Vi har brukt selve utstillingen til å komme fram til Josef Grabowski's historie, og brukte ingen spesifikke kilder. Gruppa har samarbeidet godt, og prosessen har vært problemfri og svært lærerik.

Mære vg skole: Gruppe 1

Mære vg skole: Gruppe 2

Mære vg skole: Gruppe 3

Josef Israel Grabowski

I dag, den 12.02.10 har vi vært på besøk på Falstad Sentret og laget et blogg innlegg som presenterer historien til Josef Grabowski ved hjelp av kildene i utstillingen.

Josef Grabowski ble født i Polen 11. Mai 1911. De var en familie på 6, Rosa og Simon som hadde 4 barn deriblant Josef. Landet ble tatt over av Tyskere etter 1 verdenskrig, han jobbet som kantor. Han ble tatt til fange med alle de andre jødene under krystall natten 09-10.09.38, krystall natten var en opptrapping av jødeforfølgelsen i Tyskland. Alt det jødene eide ble ødelagt, plyndret og brent, de ville altså ha jødene ut av landet! Han ble da fengslet å sendt til Buchenwald. Han ble løslatt 29.09.38 og giftet seg da med Liesbeth Wolff, da skiftet de navn pga av Tyskerne hadde innført krav om at alle jøder måtte bære legitimasjonskort, de måtte ha jødiske fornavn, Sara eller Israel i tilegg til døpsnavnet.

Han flyktet så til sin bror i København, der han tok kontakt med Norske jøder og fikk oppholdstillatelse og jobb i Trondheim for Josef. Han jobbet i Trondheim til 09.10.42 hvor han ble ført til fangeleiren på Falstad, i 42 bestemte jo Tyskerne seg for å utrydde jøderasen, ikke bare ut av landet med drepe! Så ble han tvunget til å synge forran alle fanger og sine plageånder(tyskerne).

Så ble han sendt med Ostransport 32(tog) som gikk fra Berlin til Auschwitz, hvor han døde i 1943.

Her er søskenflokken på 4...

Faldstad

Dette var det vi fant ut om Josef Grabowski, hans liv og historie. Dette syntes vi var interessant og rystende. Vi fikk godt utbytte av å besøke Falstadsenteret og syntes det var god mat :)

Omtale

"Grunnleggande sett er kunnskap om menneskerettsbrot ein god måte å styrke den etiske beredskapen mot nye brot på" skriver professor Ola Svein Stugu i en omtale av undervisningsprogrammet i spalten "på den annen side" i dagens Adresseavisen. Les hele omtalen her.

Utstillingsåpning søndag

Utstillingen "Fange nr 424 - Josef Grabowski" ble offisielt åpnet i går. Her er utdrag av åpningstalen holdt av Ola Svein Stugu, professor i historie ved NTNU:

"(...)Kva er det med historia om Josef Grabowski og omstenda som forma livet hans som gjer ho så inntrykksfull?

For det første er det ei personleg historie. Statistikk kan vere eit godt hjelpemiddel til intellektuell forklaring, men forblir ein abstraksjon. Diskusjonen om kvar talet på drepne jødar totalt ligg i spekteret mellom 5,3 og 6,2 millionar, er akademisk i all si uhyrlegheit. 771 deporterte jødar frå Norge minus 34 som kom att i livet, blir fort eit makabert reknestykke. Men når tala blir knytte til namn og ansikt, trer betydninga bak sifra fram for oss. Da opnar dei for identifikasjon og empati, og det unike enkeltmennesket trer fram, i all si verdigheit og skrøpelegheit.

Bak namnet Josef Grabowski finn vi også eit menneske, og kjeldene som er funne fram, gjev oss viktige milestolpar i livet hans. Fotografia let oss også få vite korleis han såg ut. Og der kjeldene er knappe, offisielle og formelle, gjev dei likevel også opning for å prøve å fylle ut tomromma mellom dei og stille viktige spørsmål som vi ikkje kan finne gode svar på: Kva slags draumar bar han på for resten av livet? Vi veit at han hadde planlagt å kome seg til USA; korleis opplevde han det da vegen dit vart stengt? Kva slags forhold hadde han til den ti år yngre kona si i eit barnlaust ekteskap? Var det eit ekteskap prega av djup kjærleik og fortrulegheit, eller var det kan hende eit proformaarrangement slik at også ho skulle kome seg ut av Tyskland?

Slike spørsmål opnar det pedagogiske prosjektet for. Det er på ein måte eit risikoprosjekt, fordi ein ikkje har kontroll på korleis elevane vil bruke kjeldene, og kva slags forteljingar dei i siste omgang vil sette saman. Men kjensgjerningane er likevel så mange og så tydelege at dei står der som gjerdestoplar som forteljingane ikkje kan bevege seg utanom, det er tomromma mellom gjerdestolpane ein kan bevege seg inn i med empati og medfølt fantasi.

Eit spørsmål står likevel igjen: Kvifor Grabowski? Kvifor ikkje ein annan av dei 130 medlemmene av det mosaiske trussamfunnet i Trondheim som vart drepne?

Eg trur det hadde vore fullt mogleg å lage gode, inntrykksfulle forteljingar også om dei fleste andre, slik det alt har vorte gjort om Cissy Klein. Men det er ein tilleggsdimensjon med Grabowsky som tvingar fram også meir prinsipielle, filosofiske refleksjonar i tillegg til identifikasjonen og empatien. Grabowsky var kunstnar. Når eg dreg fram det, er det ikkje fordi eg meiner det var ekstra ille at ein kunstnar eller ein intellektuell vart drepen i forhold til ein handverkar, ein kjøpmann eller ei husmor. Tvert om skal vi halde fast på at menneskeverdet ikkje kan graderast. Men vitnemåla om songen til Grabowski på Falstad fortel at han ikkje berre gjorde inntrykk på medfangane sine, men også på fangevaktarane.

Dette skaper paradoks og inkongruensar i vår forståing av overgriparane. På ei side får vi stadfesta at estetisk sans på ingen måte treng å vere kopla til etisk alvor og konsekvens. Men om vi no tek utgangspunkt i det som etter kvart er godt kjent, at mange nazistar på ingen måte var uutdanna og intellektuelt undermåls, men tvert om godt skolert i tysk dannelse og høgkultur, blir det eit enda større paradoks: Korleis kunne representantane for herrefolket få det til å henge saman at ein jødisk Untermensch var i stand til å gje kunstnarisk uttrykk for tysk høgkultur gjennom songen sin på måtar som også rørte dei sjølve?

Dei kunne ikkje få det til å henge saman. Derfor reagerte dei med slag, spark og meiningslaus straffeeksersis. Berre på den måten kunne dei døyve den tankemessige inkonsistensen. Slik sett kan historia om Josef Grabowski tene ikkje berre som eit inntak til empati med ofra, men også til ettertanke om overgriparane.

Historia har eit tilleggsmoment som eg ikkje vil skal vere unemnt: Ho fortel om norsk flyktningepolitikk. Grabowski fekk problem med innreiseløyve, og slapp ikkje inn før synagogen i eigenskap av arbeidsgjevar garanterte at han ikkje kom til å ligge det offentlege til byrde. I dag fell det lett å kalle motviljen mot jødiske flyktningar frå Tyskland småleg og nasjonalistisk snever, og vi har vonleg lært ein del sidan den gongen om det etiske ansvaret for å verne forfølgte og utsette menneske. Men kan hende skulle vi likevel ta oss tid til å tenke ein gong til over kva framtida kan kome til å seie om vår behandling i dag av menneske som bankar på vår dør (...)"

Inderøy vg skole: Gruppe 6

Inderøy vg skole: Gruppe 5

Inderøy vg skole: Gruppe 3

Josef Grabowski

Josef Grabowski ble født 11. mai i 1911 i den daværende tyske, og nåværende polske byen Posen. Det eksisterer dessverre svært lite informasjon om barndommen hans, men vi finner blant annet dokumentasjon på tysk statsborgerskap, og at han hadde tre søsken ved navn Leopold, Siegfried og Miriam.

I november 1938 ble Grabowski fengslet og sendt til konsentrasjonsleiren i Buchenwald. Hans bror Leopold, bosatt i København, hjalp ham ut av leiren og ordnet reise for ham til København. I samme tidsrom begynte han å søke om opphold- og arbeidstillatelse i Norge, og han rakk også å gifte seg med Lisbeth Wolff i den tyske byen Gleiwitz innen året var omme.

Det ble i juli 1938 lovfestet i Tyskland at alle jøder måtte tillegge seg et jødisk mellomnavn for å avklare jødisk status, Josef Grabowski fikk da mellomnavnet «Israel».

En tysk privatperson, ved navn Isidor Isaksen, søkte i starten av desember 1938 om opphold- og arbeidstillatelse i Norge for Grabowski, men søknaden fikk avslag. Vi velger å tro at dette er fordi flyktningestrømmen til Norge på denne tiden ble strengere og mer restriktiv, og en tysk privatperson ikke kunne gå god for en annen, forholdene tatt i betraktning. Når han flyttet til Danmark, fikk han støtte og hjelp av det mosaiske trossamfund, deriblant hvor hans bror var medlem, til igjen å søke, som endte i godkjennelse. I underkant av 400 jøder fikk oppholdstillatelse i Norge før 1940, så Grabowski må oppfattes som svært heldig.

I mai 1939 fikk han oppholdstillatelse i Norge, og han reiste, ikke mange månedene senere, til Trondheim. Han fikk jobb som kantor og religionslærer i byens synagoge, og han ble tidlig medlem av et kor i byen, der han var en enestående og anerkjent tenor. Grabowski hadde få eiendeler, og vi velger derfor å tro at Synagogene hadde lite penger å rutte med, som førte til dårligere velstand blant jødene. I Trondheim bodde han frem til høsten 1942, da han, i likhet med alle byens jødiske menn (og én kvinne), ble ført til fangeleiren på Falstad i Nord-Trøndelag. To harde måneder fulgte, før han ble ført videre til Oslo, og senere konsentrasjonsleiren Auschwitz der han etter svært kort tid døde, i 1943.

Livet på Falstad. Knut Gjørtz, tidligere fange på Falstad, beskriver livet ved Fangeleiren som et helvette. Han husker spesielt en episode der en tilfeldig fange ble tvunget til å stå foran resten av Falstads fanger og dens vakter, å synge. Denne personen viste seg å være Grabowski. Hans nydelige stemme stilnet Falstad, som ellers var omkranset av fortvilelse. En øredøvende stillhet omfattet publikum etter hans opptreden, deriblant fangene og vaktene. I dette øyeblikk, virket livet på Falstad normalt, som om tilværelsen ikke var på en fangeleir. Senere fungerte han som underholder for vaktene.

Inderøy vg skole: Gruppe 2

"Velkommen til historietimen med Josefine og Pernille..."

Inderøy vg skole: Gruppe 1

Inderøy vg skole: Gruppe 4

Josef Grabowski
- stemmen som aldri ble hørt


Vi har valgt å skrive vår blogg som en beretning fra en fiktiv person. Slik har vi kunnet best beskrive kunsteren Josef Grabowski gjennom hans virke som operasanger.

Da jeg første gang hørte Josef Grabowskis stemme, måtte jeg stoppe opp og bare lytte. Jeg husker det godt, jeg var i Trondheim og satt i frimurerlosjens sal og lyttet til Trondheim symfoniorkester. Som de fleste i salen hadde jeg hørt lite om denne debutanttenoren, som var en av solistene i kveldens forestilling. Jeg kan ikke si at forventningene var kjempestore til denne litt merkelige mannen med det karikerte utseendet. Det er nok brillene og barten jeg husker best. Ja, han var nesten litt komisk, der han sto. Komikken forsvant derimot fort da han begynte å synge. Vi skulle senere prate om ham som den beste overraskelse på lenge. Han kom som et friskt pust og blåste liv i vår okkuperte by. Jeg gikk etter dette på alle konserter hvor jeg visste at Grabowski skulle synge.

Under et besøk i Trondheim ett par måneder etter konserten i frimurerlosjen, skjedde det noe fantastisk. En jødisk venn av meg fortalte at denne mannen jeg hadde snakket så varmt om, Grabowski, var kantor i den mosaiske trosretning i Trondheim. Vennen min hadde selv hørt ham synge, og var enig med meg at denne var en mann verdt å ha hørt. Jeg ble svært overrasket og glad, og spurte om jeg ikke kunne få være med i synagogen. Dette syntes min venn var en god ide.

To dager senere fikk jeg være med på en gudstjeneste. Det ble en høytidelig begivenhet for meg, mye grunnet i Grabowski. Sangen hans tok meg tilbake til konsertsalen, og jeg ble like fylt med begeistring som sist. På grunn av at jeg på dette tidspunktet bodde langt unna Trondheim, kunne jeg ikke overvære Grabowski i synagogen flere ganger. Jeg trodde at jeg ikke skulle får høre flere toner fra denne mannen. Og hadde jeg ikke vært uforsiktig, hadde jeg heller ikke gjort det.

Jeg hadde et haglgevær gjemt under senga. Forbudet var klart; det hadde jeg ikke lov til. Likevel valgte jeg å beholde det, noe som skulle vise seg å bli skjebnesvangert. Den 15. november ble jeg arrestert, noen hadde tystet på meg, og uten videre dikkedarier ble jeg ført til SS – Strafgefangenenlager Falstad, den beryktede fangeleiren i Levanger. Det var her jeg møtte Grabowski en siste gang.

Et par dager etter jeg var ankommet leiren ble vi alle utkommandert til borggården av de tyske vaktene. Vi ble stilt opp på en rekke, og ingen av oss fikk ha på oss noe annet enn fangedraktene våre. Det var isende kalt. En mann ble kommandert fram på kumlokket midt i borggården, jeg kjente ham igjen med en gang, de runde brillene og den lille barten. Det var Grabowski. De tyskene vaktene sa; «Du! Singst!», «Syng!»...

En av de andre fangene som sto der sammen med oss, Knut Gjørtz, oppsummerte det hele flere år senere, han sa: «Han står vendt mot oss. Og så synger han flere sanger med en fantastisk røst. (...) jeg tror jeg kan si det at femti prosent av fangene som sto der gråt når han sang. Det gikk rett i hjerterota på oss alle sammen.»

Få uker senere ble alle jødene i leiren, inkludert Grabowski, kjørt bort. Vi så dem aldri igjen. Jeg fikk senere vite at Josef Grabowski døde i fangeleiren Auschwitz i 1943, 32 år gammel. «Tenorsolisten J. Grabowski var ny for vårt publikum. Også han har et frigjort foredrag, men det er vanskelig å bedømme denne røst etter å ha hørt ham bare en gang. Så meget kan dog sie, at vår by i ham har fått en tenor som vil bli meget benyttet.» - Arbeideravisen 03.04.1940

Andre pulje fra Inderøy vg skole...

...ankommer senteret fredag 5. februar. Blant mange overveldende positive kommentarer fra onsdagens elever fikk vi også noen forslag til forbedringer. Disse har vi tatt til oss og fredagens pulje vil møte et lett justert opplegg. Velkommen!

Inderøy vg skole: Gruppe 6

Gruppe 6 holdt en strålende framføring på grunnlag av denne denne powerpointpresentasjonen

Inderøy vg skole: Gruppe 5

Gruppe 5 fikk i oppdrag å presentere Grabowskis historie i powerpoint: Se powerpointen som pdf

Inderøy vg skole: Gruppe 4

Gruppe 4 presenterer sitt arbeid i følgende blogginnlegg:

I dag har vi hatt prosjekt om Josef Grabowski, og her er noen punkter fra det vi fant ut.

• Josef Grabowski ble født i Poznan, 11.05.1911.
• Hjemplass: Gliwice. Tilknyttet det mosaiske trossamfunn.
• Utdannet som kantor. Hans utdannelse besto i jødiske kurs og seminarer i Nürnberg og Köhln.
• Gift med Lisbeth, født 30.4.1920.
• Ansatt i den jødiske menigheten i Berlin – Fridenau. Der var han overkantor og lærer.
• Han ble arrestert under krystallnatten i 1938, og ble sendt til Buchenwald.
• Søkte oppholdstillatelse i Norge, i 1938, men fikk avslag.
• Fikk tillatelse 4 februar 1939 ved hjelp av Det Mosaiske Trossamfunn i Trondheim. Han ankom Trondheim 4. mai 1939.
• Fikk arbeidstillatelse i Det Mosaiske Trossamfunn i Trondheim. Han bodde og jobbet her fram til i 1942.
• Tatt til fange 9. oktober 1942 og sendt til Falstad. Her ble han blant annet bedt om å synge sanger fangevokterne valgte ut. Han viste seg å være en god sanger, og øyeblikket er senere beskrevet som et fantastisk øyeblikk av noen av hans medfanger.
• Ble flyttet til Auschwitz i 1943 hvor han døde.

Det viser seg at Grabowski gjennomgikk arrestasjon og fengsling to ganger i løpet av sitt liv. Hendelser som kan nevnes i forbindelse med Grabowski er arrestasjon under krystallnatten i 1938, flykt fra tyskland i 1939, fengsling på Falstad i 1942 og overføring til Auschwitz i 1943. Grabowski var en av de 6 millioner jøder som ble et resultat av nazismens regime. Dette har vi fått rede på gjennom forskjellige kilder.

Inderøy vg skole: Gruppe 3

Vi på gruppe tre har fått i oppgave å skrive et blogginnlegg om Josef Grabowski. Ingen av oss er bloggere og sliter med å finne bloggformen. Kildene vi har fått til å finne informasjon om denne mannen er ganske stykkevis og vi må stadig omformulere teksten slik at vi kan vinkle den uten markante hulrom.

Tidligere fanger fra Falstad forteller om magiske opplevelser i en mørk tilværelse i fangenskap. Flere ganger har den dystre tilværelsen blitt brutt av at en mørk mann har reist seg og sunget operetter som har nådd folket rett til sjelen. Disse tonene var ikke bare et lysglimt i fangenes mørke hverdag men det hendte også at de tyske fangevokterne ba om musikalske innslag fra sangeren. Kanskje for underholdningens skyld, men kanskje for å glemme situasjonen de selv var utsatt for. Noen ganger lot de Grabowski sto ute i kuldegrader å synge, som en slags straff slik at han kunne ødelegge stemmen sin.

Josef Grabowski ble født i 11.05.1911 i byen Posen i det som i dag er Polen. Han var utdannet overkantor og lærer i Gleiwitc og i Nürnberg og Köln. Etter at nazistene tok overtaket ble forholdende vanskelig for jødene og Grabowski ble nødt til å forflytte seg gjennom København og videre til Trondheim hvor han fikk jobb som kantor ved Det Mosaiske Trossamfund i Trondheim. Det Mosaiske Trossamfund hadde i lengre tid vært på utkikk å ansette en jødisk kantor: forsanger i synagogen.
I tillegg til denne stillingen bidro han også som klassisk sanger på andre arrangement.

9 oktober 1942 ble han innsatt på Falstad, før han ble sendt til Auschwitz hvor han endte sine dager.
De tyske fangevokterne fant det gunstig å ha en tysktalende sanger som de kunne kommandere slik de ville. Ofte ville de ha han til å synge tyske sanger, men det hendte også at han tok i bruk sanger fra synagogen. Tidligere straff-fangeJulius Patriel nevner spesielt en sterk historie fra et av Grabowskis opptredener. Alle fangene og fangevokterne sto oppstilt ute i borggården da Grabowski stiller seg opp på et kumlokk og begynner å synge. Det skapes et magisk øyeblikk med total stillhet hvor tankene er langt fra dysterheten på fangeleiren. Mot slutten begynner en hund og bjeffe, og bryter brått stemningen. Fangevokterne våkner til liv og blir drastisk dratt tilbake til nåtid. Fangevokterne reagerer på «tankeflukten» de har blitt utsatt for med å straffe fangene hardt denne dagen og de blir beordret til å riste det store treet som står der tomt for blader. Etterpå bli fangene beordret til å legge seg på magen og plukke opp et blad i munnen, åle seg over de 70 meterne til den andre siden og legge de i en hau og åle seg tilbake for å hente neste.

Grabowskis musikk oppleves som dramatisk og dystert, men kunne samtidig gi håp. Den lyse tenorstemmen var klokkeklar og var preget av enorm kraft og innlevelse som gjorde opplevelsen overveldende.

Inderøy vg skole: Gruppe 2

Gruppe 2 presenterte Grabowskis historie som et radioinnslag. Falstadsenteret beklager at lydkvaliteten ble så som så - vi skal utbedre teknisk utstyr til neste skolebesøk! Når det er sagt klapper vi for strålende innsats!

Inderøy vg skole: Gruppe 1

Gruppe 1 fikk i oppgave å presentere Josef Grabowskis historie som et radioinnslag:

Vi ønsker første skole velkommen!

Onsdag 3. februar ønsker vi Inderøy videregående skole velkommen som første gruppe.