Inderøy vg skole: Gruppe 3

Vi på gruppe tre har fått i oppgave å skrive et blogginnlegg om Josef Grabowski. Ingen av oss er bloggere og sliter med å finne bloggformen. Kildene vi har fått til å finne informasjon om denne mannen er ganske stykkevis og vi må stadig omformulere teksten slik at vi kan vinkle den uten markante hulrom.

Tidligere fanger fra Falstad forteller om magiske opplevelser i en mørk tilværelse i fangenskap. Flere ganger har den dystre tilværelsen blitt brutt av at en mørk mann har reist seg og sunget operetter som har nådd folket rett til sjelen. Disse tonene var ikke bare et lysglimt i fangenes mørke hverdag men det hendte også at de tyske fangevokterne ba om musikalske innslag fra sangeren. Kanskje for underholdningens skyld, men kanskje for å glemme situasjonen de selv var utsatt for. Noen ganger lot de Grabowski sto ute i kuldegrader å synge, som en slags straff slik at han kunne ødelegge stemmen sin.

Josef Grabowski ble født i 11.05.1911 i byen Posen i det som i dag er Polen. Han var utdannet overkantor og lærer i Gleiwitc og i Nürnberg og Köln. Etter at nazistene tok overtaket ble forholdende vanskelig for jødene og Grabowski ble nødt til å forflytte seg gjennom København og videre til Trondheim hvor han fikk jobb som kantor ved Det Mosaiske Trossamfund i Trondheim. Det Mosaiske Trossamfund hadde i lengre tid vært på utkikk å ansette en jødisk kantor: forsanger i synagogen.
I tillegg til denne stillingen bidro han også som klassisk sanger på andre arrangement.

9 oktober 1942 ble han innsatt på Falstad, før han ble sendt til Auschwitz hvor han endte sine dager.
De tyske fangevokterne fant det gunstig å ha en tysktalende sanger som de kunne kommandere slik de ville. Ofte ville de ha han til å synge tyske sanger, men det hendte også at han tok i bruk sanger fra synagogen. Tidligere straff-fangeJulius Patriel nevner spesielt en sterk historie fra et av Grabowskis opptredener. Alle fangene og fangevokterne sto oppstilt ute i borggården da Grabowski stiller seg opp på et kumlokk og begynner å synge. Det skapes et magisk øyeblikk med total stillhet hvor tankene er langt fra dysterheten på fangeleiren. Mot slutten begynner en hund og bjeffe, og bryter brått stemningen. Fangevokterne våkner til liv og blir drastisk dratt tilbake til nåtid. Fangevokterne reagerer på «tankeflukten» de har blitt utsatt for med å straffe fangene hardt denne dagen og de blir beordret til å riste det store treet som står der tomt for blader. Etterpå bli fangene beordret til å legge seg på magen og plukke opp et blad i munnen, åle seg over de 70 meterne til den andre siden og legge de i en hau og åle seg tilbake for å hente neste.

Grabowskis musikk oppleves som dramatisk og dystert, men kunne samtidig gi håp. Den lyse tenorstemmen var klokkeklar og var preget av enorm kraft og innlevelse som gjorde opplevelsen overveldende.