Inderøy vg skole: Gruppe 3

Josef Grabowski

Josef Grabowski ble født 11. mai i 1911 i den daværende tyske, og nåværende polske byen Posen. Det eksisterer dessverre svært lite informasjon om barndommen hans, men vi finner blant annet dokumentasjon på tysk statsborgerskap, og at han hadde tre søsken ved navn Leopold, Siegfried og Miriam.

I november 1938 ble Grabowski fengslet og sendt til konsentrasjonsleiren i Buchenwald. Hans bror Leopold, bosatt i København, hjalp ham ut av leiren og ordnet reise for ham til København. I samme tidsrom begynte han å søke om opphold- og arbeidstillatelse i Norge, og han rakk også å gifte seg med Lisbeth Wolff i den tyske byen Gleiwitz innen året var omme.

Det ble i juli 1938 lovfestet i Tyskland at alle jøder måtte tillegge seg et jødisk mellomnavn for å avklare jødisk status, Josef Grabowski fikk da mellomnavnet «Israel».

En tysk privatperson, ved navn Isidor Isaksen, søkte i starten av desember 1938 om opphold- og arbeidstillatelse i Norge for Grabowski, men søknaden fikk avslag. Vi velger å tro at dette er fordi flyktningestrømmen til Norge på denne tiden ble strengere og mer restriktiv, og en tysk privatperson ikke kunne gå god for en annen, forholdene tatt i betraktning. Når han flyttet til Danmark, fikk han støtte og hjelp av det mosaiske trossamfund, deriblant hvor hans bror var medlem, til igjen å søke, som endte i godkjennelse. I underkant av 400 jøder fikk oppholdstillatelse i Norge før 1940, så Grabowski må oppfattes som svært heldig.

I mai 1939 fikk han oppholdstillatelse i Norge, og han reiste, ikke mange månedene senere, til Trondheim. Han fikk jobb som kantor og religionslærer i byens synagoge, og han ble tidlig medlem av et kor i byen, der han var en enestående og anerkjent tenor. Grabowski hadde få eiendeler, og vi velger derfor å tro at Synagogene hadde lite penger å rutte med, som førte til dårligere velstand blant jødene. I Trondheim bodde han frem til høsten 1942, da han, i likhet med alle byens jødiske menn (og én kvinne), ble ført til fangeleiren på Falstad i Nord-Trøndelag. To harde måneder fulgte, før han ble ført videre til Oslo, og senere konsentrasjonsleiren Auschwitz der han etter svært kort tid døde, i 1943.

Livet på Falstad. Knut Gjørtz, tidligere fange på Falstad, beskriver livet ved Fangeleiren som et helvette. Han husker spesielt en episode der en tilfeldig fange ble tvunget til å stå foran resten av Falstads fanger og dens vakter, å synge. Denne personen viste seg å være Grabowski. Hans nydelige stemme stilnet Falstad, som ellers var omkranset av fortvilelse. En øredøvende stillhet omfattet publikum etter hans opptreden, deriblant fangene og vaktene. I dette øyeblikk, virket livet på Falstad normalt, som om tilværelsen ikke var på en fangeleir. Senere fungerte han som underholder for vaktene.