Fange nr. 424 i SS Strafgefangenenlager Falstad.

Hvem var han? Hvorfor havnet han i fangenskap? Hva hendte med ham?

Denne bloggen fulgte Falstadsenterets undervisningsopplegg om holocaust i 2010. Ved å studere primærkilder i en egen utstilling på senteret gjorde elever i ungdoms- og videregående skoler seg kjent med Josef Grabowskis historie. Samtlige kilder, og forslag til hvordan elever og lærere kan ta dem i bruk er tilgjengelig på nettressursen http://www.grabowski.no/

Se NRKs omtale av undervisningsopplegget her!




28.10.2010

Steinkjer vg skole: Gruppe 3

Hei bloggen!

Nå er det kjempe lenge siden jeg har blogget. Har fått mange spørsmål om hvem jeg egentlig er. Siden denne bloggen har gitt dere lesere litt overfladisk bilde av meg, skal jeg nå fortelle dere litt mer om hvem jeg egentlig er. Jeg heter Josef Israel Grabowski og ble født 11. mai 1911, så neste år i russetida ville jeg ha fylt 100 år. Jeg kommer egentlig fra Posen i Tyskland, men det begynte å bli farlig å være der. Det var en novemberdag i 1938 jeg ble tatt til fange under noe som dere kanskje kjenner som Krystallnatten. Der hadde jeg noen fryktelige dager før jeg slapp ut igjen 29. november samme år. Mens jeg satt inne fikk jeg den flotte ideen om å prøve å forlate landet. Som einstøing kunne jeg få problemer med å komme meg lovlig ut av landet alene. Så derfor måtte jeg ut på damejakt. Den heldige utkårede, Liesbeth Wolf fikk gifte seg med meg 14.desember 1938. Dette gikk jo fort, jeg har draget...

Jeg bestemte meg for å søke meg jobb i Norge som kantor i Det mosaiske trossamfunnet, Trondheim. Mine nye arbeidsgivere hjalp meg med å få oppholdstillatelse 1.februar 1939. Endelig et langt skritt nærmere USA og friheten! Liesbeth kom etter 24.oktober 1939, etter at jeg smisket med den norske stat for å få henne til landet.

Jeg hadde drømmejobben i to år, før tyskerne tok meg til fange i 9. oktober 1942 og førte meg til Fallstad fangeleir. Fangenummeret mitt var 424. Fallstad var et fryktelig sted, men jeg prøvde så godt jeg kunne å lyse opp den triste tilværelsen med sang. De fleste husker nok meg som «mannen på kumlokket». Etter et knapt år på Fallstad ble jeg fraktet til Auscwich...

Har ikke tid til å blogge mer nå, så fortsettelsen får dere kanskje senere. Slenger med et bilde av mine storesøsken og meg. Savner dere folkens!

Vi blogges!

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar

Legg gjerne igjen en kommentar til innlegget. Kommentarer publiseres så snart de er gjennomgått av bloggadministrator. Du kan også kontakte oss direkte på post@falstadsenteret.no