Josef Israel Grabowski, fangenr. 424
Josef ble født 11. mai 1911 i Pozan i Polen. Han vokste opp sammen med tre søsken som het Miriam, Siegfred og Leopold og foreldrene, Simon og Rosa. De bodde en tid i Gleiwitz i Tyskland. På bilder av søskenflokken kan man se de jødiske trekkene, men i tillegg legger man fort merke til mellomnavnet hans, Israel. Dette var neppe en fordel for at han skulle kunne unngå å havne i tysk fangenskap.
Både Leo og Josef var kantorer og siden det ikke var trygt i Tyskland da krigen brøt ut, ønsket Josef seg så inderlig oppholds- og arbeidstillatelse i Norge. Broren, Leo tok kontakt med menigheten for å få Josef dit, men betingelser måtte til. Staten ville ikke bruke noen som helst utgifter på Josef, derfor ble avtalen at Leo skulle forskuddsbetale Josefs lønn på 900,- i et halvår i Norge. Dette ga Josef 150,- i måneden.
4. desember 1938 var Josef i styremøte i Mosaiske Trosamfunn hvor hans ansettelse ble diskutert. Det var ikke enkelt å komme gjennom og Josef måtte i flere møter og skrive søknader. Men den 4. mai i 1939 fikk Josef endelig godkjennelse til å reise til Norge. Han fikk stilling som kantor i Trondheim, hvor han også holdt religionsundervisning hjemme og engasjerte seg i jødisk hjelpeforening. Det finnes flere fortellinger om at Josef var en fabelaktig vokalist. Fra avisutklipp er det funnet ut at han debuterte som tenorsolist i Nidaros Mandsangsforening.
I mellomtiden da han ventet på svar, hadde han giftet seg med Liesbeth Wolff og etterpå kom oppgaven med å også få henne inn i landet. For å forsørge kona, måtte Josef få 200,- mer i lønn og i tillegg garantere at ikke hun heller ville være til byrde for staten. Ifølge en budsjett, hadde Josef en formue på 485,50 kr. 24. oktober samme år fikk Liesbeth også visum.
Etter oppholdet i Norge, planla Josef å reise til USA med kona. Han hadde vært i kontakt med amerikanske myndigheter, men fikk aldri bekreftelsen på å kunne reise dit. Han søkte derfor om forlenget oppholdstillatelse i Norge, 25. januar 1941. For å være kantor trengte han et bevis for at han var jøde, og den 22. desember 1941 fikk Josef tilstilt Kabbålå, et hebraisk dokument som tilsa det. Men søknaden ble avslått i 1938, dette fordi det sentralpasskontoret ikke fant noe grunnlag i opplysningene om han for å la han bli værende. I 1939 sendte det Mosaiske Trossamfunn en ny søknad for Josefs oppholdstillatelse, menHadde det en sammenheng? Året etter kom også kona, men ble drept med èn gang. Josef døde av utmattelse gjennom arbeid i 1943. Paret fikk altså aldri noen barn og den nygifte harmonien varte ikke mange måneder. og den 4. februar 1942 ble han tatt med til Falstad Fangeleir.
Vi prioriterte de dokumentene som hadde med Josefs reise for å få oppholds- og arbeidstillatelse i Norge å gjøre, for å finne informasjon. I tillegg merket vi oss de forskjellige bildene av han og hans familie som var utstilt. Vi tok med oss de få faktaene vi fant om kona hans.
Josef ble født 11. mai 1911 i Pozan i Polen. Han vokste opp sammen med tre søsken som het Miriam, Siegfred og Leopold og foreldrene, Simon og Rosa. De bodde en tid i Gleiwitz i Tyskland. På bilder av søskenflokken kan man se de jødiske trekkene, men i tillegg legger man fort merke til mellomnavnet hans, Israel. Dette var neppe en fordel for at han skulle kunne unngå å havne i tysk fangenskap.
Både Leo og Josef var kantorer og siden det ikke var trygt i Tyskland da krigen brøt ut, ønsket Josef seg så inderlig oppholds- og arbeidstillatelse i Norge. Broren, Leo tok kontakt med menigheten for å få Josef dit, men betingelser måtte til. Staten ville ikke bruke noen som helst utgifter på Josef, derfor ble avtalen at Leo skulle forskuddsbetale Josefs lønn på 900,- i et halvår i Norge. Dette ga Josef 150,- i måneden.
4. desember 1938 var Josef i styremøte i Mosaiske Trosamfunn hvor hans ansettelse ble diskutert. Det var ikke enkelt å komme gjennom og Josef måtte i flere møter og skrive søknader. Men den 4. mai i 1939 fikk Josef endelig godkjennelse til å reise til Norge. Han fikk stilling som kantor i Trondheim, hvor han også holdt religionsundervisning hjemme og engasjerte seg i jødisk hjelpeforening. Det finnes flere fortellinger om at Josef var en fabelaktig vokalist. Fra avisutklipp er det funnet ut at han debuterte som tenorsolist i Nidaros Mandsangsforening.
I mellomtiden da han ventet på svar, hadde han giftet seg med Liesbeth Wolff og etterpå kom oppgaven med å også få henne inn i landet. For å forsørge kona, måtte Josef få 200,- mer i lønn og i tillegg garantere at ikke hun heller ville være til byrde for staten. Ifølge en budsjett, hadde Josef en formue på 485,50 kr. 24. oktober samme år fikk Liesbeth også visum.
Etter oppholdet i Norge, planla Josef å reise til USA med kona. Han hadde vært i kontakt med amerikanske myndigheter, men fikk aldri bekreftelsen på å kunne reise dit. Han søkte derfor om forlenget oppholdstillatelse i Norge, 25. januar 1941. For å være kantor trengte han et bevis for at han var jøde, og den 22. desember 1941 fikk Josef tilstilt Kabbålå, et hebraisk dokument som tilsa det. Men søknaden ble avslått i 1938, dette fordi det sentralpasskontoret ikke fant noe grunnlag i opplysningene om han for å la han bli værende. I 1939 sendte det Mosaiske Trossamfunn en ny søknad for Josefs oppholdstillatelse, menHadde det en sammenheng? Året etter kom også kona, men ble drept med èn gang. Josef døde av utmattelse gjennom arbeid i 1943. Paret fikk altså aldri noen barn og den nygifte harmonien varte ikke mange måneder. og den 4. februar 1942 ble han tatt med til Falstad Fangeleir.
Vi prioriterte de dokumentene som hadde med Josefs reise for å få oppholds- og arbeidstillatelse i Norge å gjøre, for å finne informasjon. I tillegg merket vi oss de forskjellige bildene av han og hans familie som var utstilt. Vi tok med oss de få faktaene vi fant om kona hans.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar
Legg gjerne igjen en kommentar til innlegget. Kommentarer publiseres så snart de er gjennomgått av bloggadministrator. Du kan også kontakte oss direkte på post@falstadsenteret.no