Hvem var Josef Grabowski?
Ved Falstad Fangeleir i Nord-Trøndelag ble vi introdusert for en delvis ukjent historie. Vi fikk i oppdrag å finne ut hvem fange nr 424 – Josef Grabowski, var. Ved hjelp av sikre kilder rundt om i museet måtte vi ta oss fram, og fullføre historien så godt som mulig.
Josef «Israel» Grabowski ble født 11.05.1911 i Pozen. Pozen var da tyskokkupert, og Grabowski var derfor tysk statsborger. Han var jøde, og ble utdanna kantor og operasanger ved De Jødiske Seminarer i Nürnberg og Köln. Han hadde tre søsken ved navn Leopold, Siegfried og Miriam.
I november 1938 ble Grabowski arrestert og tvunget inn i konsentrasjonsleir i Bucherwald, sammen med mange andre jøder. Han var der i noen måneder, og også under den berømte «Krystallnatten». Det var en av hans to brødre, Leopold, bosatt i København, som hjalp Josef å forlate leiren. Betingelsene for å komme ut av leiren, var at Grabowski måtte forlate det tyske landet umiddelbart. Leopold og Josef rømte da til København, der Josef begynte å søke om oppholdstillatelse i Norge. Mens han ventet på svar, dro han til Gleiwitz for å gifte seg med sin kjære, Lisbeth Wolff.
Leopold Grabowski gjorde alt for å skaffe sin bror en jobb. Han sendte søknader til alle menigheter i Norden, der Trondheim ga positivt svar. Den første søknaden om oppholdstillatelse ble i 1938 avslått, og Josef Grabowski prøvde på nytt året etter, med hell. Han hadde nå fått seg jobb i Det Mosaiske Trossamfunnet i Trondheim som kantor og religionslærer. Josef ba flere ganger om hjelp til å få sin kone til Trondheim, da hun var alene i Tyskland. 2. November i 1939 ble ønsket oppfylt.
I Trondheim bodde han fram til 1942, da han, som flere andre mannlige jøder (og èn kvinne), ble sendt til Falstad Fangeleir. Med to harde måneder i slit og harde arbeidsvillkår, forlatet han Falstad med hodet senket. Han reiste nå til Oslo. Her skulle han, sammen med en annen gjeng, ta båten Donau til Tyskland. Da de ikke rakk båten, ble de værende der, fengslet, i en kortere periode. Da de endelig kom seg fra Oslo til Berlin, var året 1943 begynt. Han ble så fraktet fra Berlin til Auschwitz i de kjente, hvite bussene. Han døde i konsentrasjonsleiren i 1943, der dødsårsaken var ukjent.
Han var en anerkjent tenor, og i ettertid har medfanger beskrevet stemmen hans som svært unik og særdeles flott.
Ved Falstad Fangeleir i Nord-Trøndelag ble vi introdusert for en delvis ukjent historie. Vi fikk i oppdrag å finne ut hvem fange nr 424 – Josef Grabowski, var. Ved hjelp av sikre kilder rundt om i museet måtte vi ta oss fram, og fullføre historien så godt som mulig.Josef «Israel» Grabowski ble født 11.05.1911 i Pozen. Pozen var da tyskokkupert, og Grabowski var derfor tysk statsborger. Han var jøde, og ble utdanna kantor og operasanger ved De Jødiske Seminarer i Nürnberg og Köln. Han hadde tre søsken ved navn Leopold, Siegfried og Miriam.
I november 1938 ble Grabowski arrestert og tvunget inn i konsentrasjonsleir i Bucherwald, sammen med mange andre jøder. Han var der i noen måneder, og også under den berømte «Krystallnatten». Det var en av hans to brødre, Leopold, bosatt i København, som hjalp Josef å forlate leiren. Betingelsene for å komme ut av leiren, var at Grabowski måtte forlate det tyske landet umiddelbart. Leopold og Josef rømte da til København, der Josef begynte å søke om oppholdstillatelse i Norge. Mens han ventet på svar, dro han til Gleiwitz for å gifte seg med sin kjære, Lisbeth Wolff.
Leopold Grabowski gjorde alt for å skaffe sin bror en jobb. Han sendte søknader til alle menigheter i Norden, der Trondheim ga positivt svar. Den første søknaden om oppholdstillatelse ble i 1938 avslått, og Josef Grabowski prøvde på nytt året etter, med hell. Han hadde nå fått seg jobb i Det Mosaiske Trossamfunnet i Trondheim som kantor og religionslærer. Josef ba flere ganger om hjelp til å få sin kone til Trondheim, da hun var alene i Tyskland. 2. November i 1939 ble ønsket oppfylt.
I Trondheim bodde han fram til 1942, da han, som flere andre mannlige jøder (og èn kvinne), ble sendt til Falstad Fangeleir. Med to harde måneder i slit og harde arbeidsvillkår, forlatet han Falstad med hodet senket. Han reiste nå til Oslo. Her skulle han, sammen med en annen gjeng, ta båten Donau til Tyskland. Da de ikke rakk båten, ble de værende der, fengslet, i en kortere periode. Da de endelig kom seg fra Oslo til Berlin, var året 1943 begynt. Han ble så fraktet fra Berlin til Auschwitz i de kjente, hvite bussene. Han døde i konsentrasjonsleiren i 1943, der dødsårsaken var ukjent.
Han var en anerkjent tenor, og i ettertid har medfanger beskrevet stemmen hans som svært unik og særdeles flott.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar
Legg gjerne igjen en kommentar til innlegget. Kommentarer publiseres så snart de er gjennomgått av bloggadministrator. Du kan også kontakte oss direkte på post@falstadsenteret.no