Verdal vg skole: Gruppe 4

Josef Grabowski

Josef var født 11. mai 1911 i Posen. Han hadde tre søsken, Leopold, Siegfred og Miriam. Foreldrene het Simon og Rosa. Her er et bilde av søskenflokken tatt i ca. I år 1928.

Josef giftet seg med Liesbeth i 14. desember 1938. Han har fikk sin utdannelse ved de jødiske seminarer i Nürnberg og Køln. Han har vært ansatt som kantor for den jødiske menighet i Berlin-Friedenau og var overkantor og lærer i Gleiwitz i Schlesien før han flyttet til Norge og Trondheim.

Han fikk avslag på søknaden om oppholds og arbeidstillatelse den 20. desember 1938. Da søknaden ble avslått, sendte det Mosaiske Trossamfund en ny søknad. I denne kunne de på vegne av Josefs bror, Leopold, og en grosserer, Fredrik Hertz, garantere at Josef ikke kom til å være en byrde for verken stat eller kommune. De kunne også garantere at hans hustru kom til å oppholde seg i Tyskland under oppholdet. 1. Februar 1939 fikk Josef endelig tillatelse til å reise til Norge.

Ved innreisen til Norge var det Grabowskis mening å reise videre til U.S.A. så snart han fikk nødvendig innreisetillatelse. En innreisetillatelse til USA ville også ha inkludert hams hustru.

Den 24. Oktober får Liesbeth visum for innreise til Norge. Den 19. Januar 1940 søker Josef om oppholds og arbeidstillatelse for et år til og oppholdstillatelse for Liesbeth. Han får en ny arbeidstillatelse.

SS- og politifører Nord beslaglagt alle eiendeler og verdier som tilhørte Josef og Liesbeth Grabowski den 6. oktober i 1942.

En vinter i 1942 ble fangene oppstilt på rekke. På et komlokk foran dem sto Josef Grabowski. De tyske soldatene tvang han til å synge. Det var kaldt så det var nok derfor han fikk lov til å synge, for det kunne ødelegge stemmen hans. Han sto vendt imot fangene, og han synger flere sanger med en fantastisk røst. Fangene blir rørt, og han får 50% av fangene til å gråte. De forstår ikke hvordan noe så vakkert kan hende på Falstad. Fangene får en opplevelse de aldri kommer til å glemme i helvete på Falstad Fangeleir.

«Og da våknet SS-folkene og begynte å kjefte og stå i. Og da selvfølgelig skulle vi ha skylda for at vi.. at de et øyeblikk hadde vært ”normal”. Fordi at de var helt stille og det var ikke normalt for dem. De hadde selvfølgelig tenkt på kjærester og familie og mor og far, for min del... for de var ganske unge mange av dem...
Og når det da skjedde så kom de, og da skulle vi... ble vi kommandert til å riste ned løvet på det store treet som står innpå der, og når vi hadde gjort det... så skulle vi se oss om etter noen koster og raker og spader, for vi skulle ta det
sammen, så fikk vi beskjed om nei, dere skal bare gå bort i hjørnet og så legg dere på magen, og så skulle vi ta et blad i munnen, det vil si bruke munnen til å ta opp bladet med, og så skulle du åle deg bortover til den andre siden av gård­splassen, som jo er en 70-80 meter, og så legge i fra deg bladet der i en dunge, krype tilbake, og rydde hele gårdsplassen for da blader. Nå hadde jo de håpet på at fangene skulle applaudert til dette synet, men de snudde ryggen til...» Sitat fra en av beskrivelsene av hendelsen.

Josef endte opp i fangeleiren Auschwitz og døde mest trolig der.

Liv-Randi, Elise og Jonas 3IDA Verdal vgs.