Skogn ungdomsskole: Gruppe 3

Josef Israel Grabowski

6/10-1942

I dag morges klokka 6 dro jeg på jobb. På jobben var alt som vanlig, jeg fikk noen små problemer, men ingen jeg ikke kunne fikse. Etter jobben dro jeg på en kafè med Isisdor og vi snakket om gudstjenesten i morgen. Om kvelden kom jeg hjem til min kjære kone Lisbeth. Vi snakket litt, så gikk vi å la oss.

7/10-1942

I dag var jeg på gudstjenesten og den gikk som planlagt. Etterpå gikk jeg og Lisbeth hjem og Isisdor og hans familie ble med. Vi satt og drakk kaffe og små snakket da vi hørte en bil og en lastebil stoppe utenfor. Vi hørte kort etter en mann rope: Raus ! Etterfulgt av kraftige trinn i trappen, vi begynte å bli urolige. Tenk om de skulle føre oss til et fengsel og så videre til en konsentrasjonsleir. Det banket hardt på døren og når det andre slaget kom spratt døra opp. Gestapo med noen soldater fra Heer (Hæren) kom inn. De tok meg med seg og jeg tenkte på om jeg noensinne ville få se Lisbeth og mine kjære venner igjen.

8/10-1942

Jeg har sittet i lastebilen i hele natt og fundert på hvor de skulle ta oss med. Det var mange andre i lastebilen, det var veldig trangt og alle var redde. Endelig stoppet lastebilen, og de åpnet bakluken. Alle gikk ut, og vi ble stilt på rekke og rad. Noen ble ført inn i den store gården bak oss, og jeg blant annet flere ble sendt inne i lastebilen igjen. Hvor skal de ta med oss nå ?

9/10-1942

I dag ankom jeg noe som lignet en fangeleir. Vi som var igjen ble stilt opp på rekke og rad.
Jeg så også noen folk som lignet russere. Vi ble da møtt av en streng og stram tysk general som sto å kjeftet på oss på et språk vi såvidt forstod. Han fortalte oss at vi var på konsentrasjonleiren Falstad.

10/10-42

Igår kveld fikk jeg en celle, den delte jeg med 3stk. Det var to enkeltsenger i cellen, jeg delte med en russer. Og de 2 andre delte sammen, det var en serber og en som hadde spionert på tyskerne. Vi la oss og sov, og idag morges ble vi vekt av en tysker som kom å slo oss. Vi ble satt til arbeid hele dagen, ingen mat var det å få. Alle var kjempe slitne, dette var som helvette !

11/10-1942

Idag så jeg noe jeg ikke hadde sett før, noen fanger ble kastet inn i en lastebil, og kjørt opp til skogen.. Noen timer kom lastebilen tilbake, det var bare en fange som kom tilbake med vaktene.
12/10-1942

Idag ble alle dratt ut i gården og stilt opp på rekke og rad. Mens jeg ble puttet på et kommelukk foran dem og ble beordret til å synge foran dem, i snøværet. Mens jeg sang begynte veldig mange av fangene å gråte, noen av vaktene også. Når jeg hadde sunget 15 sanger, sa vaktene at det var nok.

13/10-1942

Idag så fikk jeg nyhetene om at jeg skulle forflyttes til en ny leir. Og da følte jeg en tung sorg, jeg hadde fått mange venner på Falstad, og jeg visste ikke hvor jeg skulle nå.

16/10-1942

Nå har jeg ikke skrevet på noen dager, for vaktene på toget sa at jeg ikke fikk lov. Idag kom jeg fram til den nye leiren, Auschwitz. Den så trist ut. Og folkene der så magre og syke ut. Jeg tenkte med meg selv at fremtiden min så mørk ut.

20/10-1942

Dagene går helt på samme måte som på Falstad, bortsett fra at det er litt flere folk her. Nå deler jeg brakke med 28stk. De virker greie, 3 norske, 9 russere og 3 serbere og 13 andre jøder fra andre land, men jeg forstår ikke hva de sier. Jeg lurer på hvordan mine venner på Falstad har det, og hvordan min kone Lisbeth har det. Jeg savner spesielt Lisbeth ! Hun er jo min evige kjærlighet og jeg håper at hun har det bra. Og at hun ikke bekymrer seg for mye om meg.

Josef døde i Auschwitz. Vi vet ikke hvordan han døde, men mest trolig var det av utmattelse eller at han ble sendt inn i gasskammene.