Fange nr. 424 i SS Strafgefangenenlager Falstad.

Hvem var han? Hvorfor havnet han i fangenskap? Hva hendte med ham?

Denne bloggen fulgte Falstadsenterets undervisningsopplegg om holocaust i 2010. Ved å studere primærkilder i en egen utstilling på senteret gjorde elever i ungdoms- og videregående skoler seg kjent med Josef Grabowskis historie. Samtlige kilder, og forslag til hvordan elever og lærere kan ta dem i bruk er tilgjengelig på nettressursen http://www.grabowski.no/

Se NRKs omtale av undervisningsopplegget her!




21.04.2010

Orkdal vg skole: Gruppe 6

Josef I. Grabowski
– mannen med den store stemmen

Historien om Josef I. Grabowski er et mysterium for mange. Etter vårt møte med fangeleiren sitter vi igjen med mange inntrykk. En mann som rørte de fleste gjennom sitt mørke opphold ved Strafgefangenenlager Falstad. Med sin vakre stemme gav han fangene et minne for livet, et minne om en mann med mot, et minne om en mann de ville huske for alltid. Vi sitter igjen med mange spørmål om Josef, men vi fikk også innblikk i hans harde liv som jøde under andre verdenskrig.

Å være en forsker krever så mangt, og det er en utfordrende og spennende prosess, det å skulle finne ut om hvordan situasjonen var under andre verdenskrig. I dette tilfelle skulle vi finne ut om Josef Grabowski. Han ble født i byen Poznan, Polen, i 1911. Vi fant tidlig ut at det var en mann som hadde bodd mange steder i Europa, bl.a. i Trondheim og ved fangeleiren på Falstad. Det satte oss på sporet i å finne ut om hans reise gjennom Europa. Derfor jobbet vi systematisk i å finne ut hvor han befant seg, og ikke minst hvorfor han befant seg på så mange steder.

I sine yngre dager bodde han i Poznan, før han senere flyttet til Gliwice. Her bodde han til årsskiftet 1938-39. Hitler hadde i løpet av 30-tallet skaffet seg makten over Tyskland, og senere ble Polen invadert, og en del av det tredje rike. Josef var jøde, og nazismens framtog fikk store konsekvenser for hans liv. Etter krystallnatten i 1938 ble han arrestert, og sendt til fangenskap i Buchenwald i Tyskland. Den 29.november ble han løslatt, og Josef fant fort ut at han ikke kunne bli i Polen hvis han skulle overleve. Han hadde jobb som kantor, i likhet med sin bror Leopold, som hadde fått jobb i København. Broren ønsket også at Josef skulle få seg jobb som kantor utenfor nazi-Tyskland, derfor sendte han brev om arbeids- og oppholdstillatelse i Norge som kantor for det mosaiske trossamfunn i Trondheim. Etter mange forsøk fikk han jobben som kantor, men han måtte ikke være det offentlige til byrde, og derfor fikk han ikke ta med seg kona til Norge. Dette har fått oss til å stille spørsmålstegn med velferdsstaten, Norge.

Oktober 1942 ble Josef sendt til Falstad, og stemplet med en J, som symbol på at han var jøde. Han gjorde et sterkt inntrykk på medfanger, og vi hørte på opptak om fanger som overlevde krigen at de husker mannen med den store stemmen. I omtrent ett år var han i fangeleiren før han ble fraktet til dødsmaskinen i Auschwitz-Birkenau. Reisen fra Falstad til konsentrasjonsleiren er veldig uviss, men vi fant ut at han var innom hovedstaden Berlin, før han ble sendt videre til Auschwitz-Birkenau med tusenvis av jøder. Sporene er veldig få, og konklusjonen for mange er at hans liv tok slutt her.

Minnene som sitter igjen i fangeleiren er sterke, mange led en ufortjent skjebne, deriblant Josef Grabowski. Vi sitter igjen med et inntrykk av en mann som gav fangene et håp om en bedre framtid. En mann med en stor stemme, en mann som kjempet for friheten.

Orkdal vg skole: Gruppe 5

Andre verdenskrig og Josef Grabowski

20. januar 1933 ble Adolf Hitler rikskansler i Tyskland. Demokratiet falt raskt etter denne dagen, og det ble etter hvert et nazistisk styre. I løpet av dette året gjennomføres det mange aksjoner mot jødene. De boikottet jødiske forretninger, brente bøker som var skrevet av jøder og mange jøder mistet jobben på grunn av sin etniske tilhørighet. Deretter kom «raselovene». Jødene ble fratatt sine borgerrettigheter og fikk stemplet en «j» i passet for å kunne identifiseres som jøde. De mistet stemmeretten og allerede i 1936 hadde 21000 jøder emigrert fra Tyskland.


9.-10. november 1938 gjennomførte tyskerne en ny opptrapping av jødeforfølgelsene i Tyskland. Under det som kalles Krystallnatten ble forretninger og leiligheter eid av jøder ødelagt og plyndret og synagoger ble brent. Ca 30000 jødiske menn blir fengslet og sendt til konsentrasjonsleirer. En av mennene som ble arrestert var Josef Grabowski. Vi har fått i oppgave å se nærmere på Josef Grabowski og hans historie.

Han ble født 11. mai i 1911 i Posen (tidligere Tyskland, nå Polen). Hans far het Simon og hans mor het Rosa. Han hadde også tre søsken, Siegfred, Leopold og Miriam. Han var utdannet kantor og jobbet hos Den mosaiske menighet i Gleiwitz, som også var hans hjemsted. 4. mai i 1939 kom han fra København til Norge, nærmere bestemt Trondheim. Han hadde egentlig planer om å dra videre til USA, men planene endret seg. Grunnen til at han kom til Trondheim, var at han ønsket jobb hos Det mosaiske trossamfunn i Trondheim. De søkte om arbeids- og oppholdstillatelse for ham første gang, men den ble avslått 21. desember 1938. Etter dette tok han selv ansvar og søkte personlig om tillatelse og lovte å ikke være til bry for det offentlige samfunnet. Den 18. januar 1939 fikk han innvilget søknaden om arbeidstillatelse som gjaldt fram til 1. februar 1940. 1. februar 1939 fikk han godkjent oppholdstillatelse i Norge.

6. oktober i 1942 ble den samlede formuen til Josef beslaglagt, og tre dager senere forgikk det massearrestasjoner i hele Norge. 27 menn fra Trondheim ble sendt til Falstad fangeleir og Josef Grabowski var en av dem. Mens han var der gjorde han særlig inntrykk på andre medfanger da han sto ute på plassen og sang for full hals. Dette ble senere beskrevet som særdeles vakkert, og flere av medfangene gråt under denne seansen. I november ble alle jødene i Norge samlet i Oslo for å deporteres videre. Josef Grabowski ble først deportert til Berlin. 2. mars 1943 ble han og mange andre ført til utryddelsesleiren Auschwitz. Der døde han i mai 1943.

Etter å ha arbeidet med dette i dag på Falstad, har vi fått et større innblikk i hvordan forholdene var for jødene her i Norge, og hvordan det var å være fange her på Falstad fangeleir.

Orkdal vg skole: Gruppe 3

Skoledag på Falstad

Hei alle bloggvenner! I dag har jeg saftig nytt. Vi har vært på Falstad, en tidligere fangeleir under andre verdenskrig. Vi bli introdusert til skjebnen til en fange som var fanget her. Vi skulle leke historikere og lette rundt i kildene etter stoff om ham. Det er mange beretninger om en episode der en mann skal ha sunget ut av full røst foran alle fangene og fangevokterne. Mange opplevde dette som rørende i all den hverdagslige elendigheten. Med alle disse beretningene kom et sug etter å finne ut mer om denne mystiske mannen. Vi ga oss til å lete rundt etter mer stoff om han.
Josef Grabowski var hans navn. Han ble født 11 mai, i 1911. Han bodde i Posen i Polen, sammen med sin familie. Familien besto av mor, Rosa. Far, Simon. Brødrene Siegfried og Leopold, og søsteren Miriam. Familien Grabowski var jødisk. Senere ble han gift med Lisbeth Wolff, nærmere bestemt 30. april 1920.

Krystallnatten, 4-5 november 1938 ble han arrestert og tatt til fangeleiren Buchenwald, men ble løslatt 29 november samme året. Året etter ble han søkt til Trondheim som kantor for det mosaiske trossamfunn i Trondheim. Han kom til Trondheim 4/5 1939 fra København og bosatte seg i Innherredsvegen!

9/10 1942 ble Grabowski arrestert og tatt til fange på Falstad fangeleir. Grunnet til dette var hans jødiske opphav. Det var her han satte spor som gjør at han i dag er en av de vi minnes på museet.

2/3 1943 ble han sendt til Berlin og vidre til Aushwitch, hvor sporene slutter. Det antas at han døde i fangeleieren.

Da vil vi avslutte med å takke for oss. Vi har hatt det helt brilliant borti her :)

Takk for ozz :)

mvh Lars Laabetuss, Jonassa The Man, Zimmy albanian snoop doggy dog, and little cutiepie

Orkdal vg skole: Gruppe 2

Josef Israel Grabowski, fangenr. 424

Josef ble født 11. mai 1911 i Pozan i Polen. Han vokste opp sammen med tre søsken som het Miriam, Siegfred og Leopold og foreldrene, Simon og Rosa. De bodde en tid i Gleiwitz i Tyskland. På bilder av søskenflokken kan man se de jødiske trekkene, men i tillegg legger man fort merke til mellomnavnet hans, Israel. Dette var neppe en fordel for at han skulle kunne unngå å havne i tysk fangenskap.

Både Leo og Josef var kantorer og siden det ikke var trygt i Tyskland da krigen brøt ut, ønsket Josef seg så inderlig oppholds- og arbeidstillatelse i Norge. Broren, Leo tok kontakt med menigheten for å få Josef dit, men betingelser måtte til. Staten ville ikke bruke noen som helst utgifter på Josef, derfor ble avtalen at Leo skulle forskuddsbetale Josefs lønn på 900,- i et halvår i Norge. Dette ga Josef 150,- i måneden.

4. desember 1938 var Josef i styremøte i Mosaiske Trosamfunn hvor hans ansettelse ble diskutert. Det var ikke enkelt å komme gjennom og Josef måtte i flere møter og skrive søknader. Men den 4. mai i 1939 fikk Josef endelig godkjennelse til å reise til Norge. Han fikk stilling som kantor i Trondheim, hvor han også holdt religionsundervisning hjemme og engasjerte seg i jødisk hjelpeforening. Det finnes flere fortellinger om at Josef var en fabelaktig vokalist. Fra avisutklipp er det funnet ut at han debuterte som tenorsolist i Nidaros Mandsangsforening.

I mellomtiden da han ventet på svar, hadde han giftet seg med Liesbeth Wolff og etterpå kom oppgaven med å også få henne inn i landet. For å forsørge kona, måtte Josef få 200,- mer i lønn og i tillegg garantere at ikke hun heller ville være til byrde for staten. Ifølge en budsjett, hadde Josef en formue på 485,50 kr. 24. oktober samme år fikk Liesbeth også visum.

Etter oppholdet i Norge, planla Josef å reise til USA med kona. Han hadde vært i kontakt med amerikanske myndigheter, men fikk aldri bekreftelsen på å kunne reise dit. Han søkte derfor om forlenget oppholdstillatelse i Norge, 25. januar 1941. For å være kantor trengte han et bevis for at han var jøde, og den 22. desember 1941 fikk Josef tilstilt Kabbålå, et hebraisk dokument som tilsa det. Men søknaden ble avslått i 1938, dette fordi det sentralpasskontoret ikke fant noe grunnlag i opplysningene om han for å la han bli værende. I 1939 sendte det Mosaiske Trossamfunn en ny søknad for Josefs oppholdstillatelse, menHadde det en sammenheng? Året etter kom også kona, men ble drept med èn gang. Josef døde av utmattelse gjennom arbeid i 1943. Paret fikk altså aldri noen barn og den nygifte harmonien varte ikke mange måneder. og den 4. februar 1942 ble han tatt med til Falstad Fangeleir.

Vi prioriterte de dokumentene som hadde med Josefs reise for å få oppholds- og arbeidstillatelse i Norge å gjøre, for å finne informasjon. I tillegg merket vi oss de forskjellige bildene av han og hans familie som var utstilt. Vi tok med oss de få faktaene vi fant om kona hans.

Orkdal vg skole: Gruppe 1

FANGE NR 424 – JOSEF GRABOWSKI

Far: Simon
Mor: Rosa
Bror: Sigfred
Bror: Leopold
Søster: Miriam

Josef Grabowski ble født i Posen (daværende Tyskland, nåværende Polen) den 11. mai i 1911. Vi vet lite om livet hans fra 1911- 1938, men pga familiebilder som ble tatt i 1928 og 1935, kan vi anta at familien fortsatt var samlet på denne tida. Parallellt med dette kan det nevnes at NSDAP med Adolf Hitler i spissen, kuppa makta i 1933. Antisemittismen var altså veletablert allerede på dette tidspunktet.

4. desember i 1938 sendte broren (Leopold), som jobbet som kantor i det Mosaiske trossamfunn i København, en anmodning til menigheten om at Josef skulle få jobb som kantor i det Mosaiske trossamfunn i Trondheim.

4. februar i 1939 blir Josef foreløpig ansatt ett år, under lovnaden om at han ikke skulle «falle staten til byrde». Josef hadde på denne tiden kontakt med en menighet i San Fransisco, og brukte trolig Norge som transitt i vente på innreisetillatelse til USA. Samtidig med dette bodde kona, Lisbeth, i Tyskland. Hun hadde formidlet at levevilkårene var uutholdelig i Tyskland på denne tida.

Like før Josef reiste til Norge, giftet Josef og kona Lisbeth seg i Gliwize. De måtte gifte seg hos byfogden, trolig pga at byens synagoge hadde blitt brent ned under krystallnatta 10.november. Under krystallnatta ble ca. 10.000 jøder arrestert i Tyskland. Dette var nok også årsaken til at Josef dro til Norge ca. 3 mnd senere.

Da Josef drog fra Tyskland, hadde han med seg absolutt alle sine eiendeler. Dette viser tydelig at Josef var innstilt på å etablere seg på nytt et annet sted, og var herved på flukt.

Umiddelbart da han ankom Norge 4.februar 1939, meldte han seg hos politiet og fikk arbeidstillatelse. Han starter i arbeidet som kantor ved menigheten, med en lønn på 150,- mnd, og kilder forteller blant annet om at han har undervisning av jødiske elever hjemme hos seg fra mai til oktober 1941. Han var også aktiv i Den Jødiske Hjelpeforeninga i Trondheim, som arbeidet for å bedre levevilkårene for jødene under krigen.

Josef søkte den 28. oktober 1939 om at kona Lisbeth skulle få innreisetillatelse til Norge. Han kom til Norge 5. november 1939. På denne tida har krigen for alvor starta, og Josef innser at veien til Amerika ville ha blitt lang. Han søker derfor om å utvide arbeidstillatelsen ett år til. Det får han innvilget, men han får ikke innvilget forlengelse av oppholdstillatelsen. Pga at han meldte seg for politiet da han ankom Norge i 1939, var det lett for SS å finne han i politiets arkiver. 6. oktober 1942 beslaglegger de formuen hans, og han blir anholdt. Tre dager senere blir han sendt som krigsfange på Falstad.

Den eneste dokumentasjonen vi har på hans tid på Falstad, er flere medfangers beretninger om en episode en vinternatt i fangegården. Her åpenbarte han seg som en fremragende tenorsolist, og episoden brente seg fast i minnet til flere av fangene.

3. mars 1943 ble Josef og kona Lisbeth videreført til Auschwitz Sachsenhausen. Kona ble trolig sendt i gasskammer umiddelbart, mens han selv døde rundt mai 1943.