Inderøy vg skole: Gruppe 6

Inderøy vg skole: Gruppe 5

Inderøy vg skole: Gruppe 3

Josef Grabowski

Josef Grabowski ble født 11. mai i 1911 i den daværende tyske, og nåværende polske byen Posen. Det eksisterer dessverre svært lite informasjon om barndommen hans, men vi finner blant annet dokumentasjon på tysk statsborgerskap, og at han hadde tre søsken ved navn Leopold, Siegfried og Miriam.

I november 1938 ble Grabowski fengslet og sendt til konsentrasjonsleiren i Buchenwald. Hans bror Leopold, bosatt i København, hjalp ham ut av leiren og ordnet reise for ham til København. I samme tidsrom begynte han å søke om opphold- og arbeidstillatelse i Norge, og han rakk også å gifte seg med Lisbeth Wolff i den tyske byen Gleiwitz innen året var omme.

Det ble i juli 1938 lovfestet i Tyskland at alle jøder måtte tillegge seg et jødisk mellomnavn for å avklare jødisk status, Josef Grabowski fikk da mellomnavnet «Israel».

En tysk privatperson, ved navn Isidor Isaksen, søkte i starten av desember 1938 om opphold- og arbeidstillatelse i Norge for Grabowski, men søknaden fikk avslag. Vi velger å tro at dette er fordi flyktningestrømmen til Norge på denne tiden ble strengere og mer restriktiv, og en tysk privatperson ikke kunne gå god for en annen, forholdene tatt i betraktning. Når han flyttet til Danmark, fikk han støtte og hjelp av det mosaiske trossamfund, deriblant hvor hans bror var medlem, til igjen å søke, som endte i godkjennelse. I underkant av 400 jøder fikk oppholdstillatelse i Norge før 1940, så Grabowski må oppfattes som svært heldig.

I mai 1939 fikk han oppholdstillatelse i Norge, og han reiste, ikke mange månedene senere, til Trondheim. Han fikk jobb som kantor og religionslærer i byens synagoge, og han ble tidlig medlem av et kor i byen, der han var en enestående og anerkjent tenor. Grabowski hadde få eiendeler, og vi velger derfor å tro at Synagogene hadde lite penger å rutte med, som førte til dårligere velstand blant jødene. I Trondheim bodde han frem til høsten 1942, da han, i likhet med alle byens jødiske menn (og én kvinne), ble ført til fangeleiren på Falstad i Nord-Trøndelag. To harde måneder fulgte, før han ble ført videre til Oslo, og senere konsentrasjonsleiren Auschwitz der han etter svært kort tid døde, i 1943.

Livet på Falstad. Knut Gjørtz, tidligere fange på Falstad, beskriver livet ved Fangeleiren som et helvette. Han husker spesielt en episode der en tilfeldig fange ble tvunget til å stå foran resten av Falstads fanger og dens vakter, å synge. Denne personen viste seg å være Grabowski. Hans nydelige stemme stilnet Falstad, som ellers var omkranset av fortvilelse. En øredøvende stillhet omfattet publikum etter hans opptreden, deriblant fangene og vaktene. I dette øyeblikk, virket livet på Falstad normalt, som om tilværelsen ikke var på en fangeleir. Senere fungerte han som underholder for vaktene.

Inderøy vg skole: Gruppe 2

"Velkommen til historietimen med Josefine og Pernille..."

Inderøy vg skole: Gruppe 1

Inderøy vg skole: Gruppe 4

Josef Grabowski
- stemmen som aldri ble hørt


Vi har valgt å skrive vår blogg som en beretning fra en fiktiv person. Slik har vi kunnet best beskrive kunsteren Josef Grabowski gjennom hans virke som operasanger.

Da jeg første gang hørte Josef Grabowskis stemme, måtte jeg stoppe opp og bare lytte. Jeg husker det godt, jeg var i Trondheim og satt i frimurerlosjens sal og lyttet til Trondheim symfoniorkester. Som de fleste i salen hadde jeg hørt lite om denne debutanttenoren, som var en av solistene i kveldens forestilling. Jeg kan ikke si at forventningene var kjempestore til denne litt merkelige mannen med det karikerte utseendet. Det er nok brillene og barten jeg husker best. Ja, han var nesten litt komisk, der han sto. Komikken forsvant derimot fort da han begynte å synge. Vi skulle senere prate om ham som den beste overraskelse på lenge. Han kom som et friskt pust og blåste liv i vår okkuperte by. Jeg gikk etter dette på alle konserter hvor jeg visste at Grabowski skulle synge.

Under et besøk i Trondheim ett par måneder etter konserten i frimurerlosjen, skjedde det noe fantastisk. En jødisk venn av meg fortalte at denne mannen jeg hadde snakket så varmt om, Grabowski, var kantor i den mosaiske trosretning i Trondheim. Vennen min hadde selv hørt ham synge, og var enig med meg at denne var en mann verdt å ha hørt. Jeg ble svært overrasket og glad, og spurte om jeg ikke kunne få være med i synagogen. Dette syntes min venn var en god ide.

To dager senere fikk jeg være med på en gudstjeneste. Det ble en høytidelig begivenhet for meg, mye grunnet i Grabowski. Sangen hans tok meg tilbake til konsertsalen, og jeg ble like fylt med begeistring som sist. På grunn av at jeg på dette tidspunktet bodde langt unna Trondheim, kunne jeg ikke overvære Grabowski i synagogen flere ganger. Jeg trodde at jeg ikke skulle får høre flere toner fra denne mannen. Og hadde jeg ikke vært uforsiktig, hadde jeg heller ikke gjort det.

Jeg hadde et haglgevær gjemt under senga. Forbudet var klart; det hadde jeg ikke lov til. Likevel valgte jeg å beholde det, noe som skulle vise seg å bli skjebnesvangert. Den 15. november ble jeg arrestert, noen hadde tystet på meg, og uten videre dikkedarier ble jeg ført til SS – Strafgefangenenlager Falstad, den beryktede fangeleiren i Levanger. Det var her jeg møtte Grabowski en siste gang.

Et par dager etter jeg var ankommet leiren ble vi alle utkommandert til borggården av de tyske vaktene. Vi ble stilt opp på en rekke, og ingen av oss fikk ha på oss noe annet enn fangedraktene våre. Det var isende kalt. En mann ble kommandert fram på kumlokket midt i borggården, jeg kjente ham igjen med en gang, de runde brillene og den lille barten. Det var Grabowski. De tyskene vaktene sa; «Du! Singst!», «Syng!»...

En av de andre fangene som sto der sammen med oss, Knut Gjørtz, oppsummerte det hele flere år senere, han sa: «Han står vendt mot oss. Og så synger han flere sanger med en fantastisk røst. (...) jeg tror jeg kan si det at femti prosent av fangene som sto der gråt når han sang. Det gikk rett i hjerterota på oss alle sammen.»

Få uker senere ble alle jødene i leiren, inkludert Grabowski, kjørt bort. Vi så dem aldri igjen. Jeg fikk senere vite at Josef Grabowski døde i fangeleiren Auschwitz i 1943, 32 år gammel. «Tenorsolisten J. Grabowski var ny for vårt publikum. Også han har et frigjort foredrag, men det er vanskelig å bedømme denne røst etter å ha hørt ham bare en gang. Så meget kan dog sie, at vår by i ham har fått en tenor som vil bli meget benyttet.» - Arbeideravisen 03.04.1940

Inderøy vg skole: Gruppe 6

Gruppe 6 holdt en strålende framføring på grunnlag av denne denne powerpointpresentasjonen

Inderøy vg skole: Gruppe 5

Gruppe 5 fikk i oppdrag å presentere Grabowskis historie i powerpoint: Se powerpointen som pdf

Inderøy vg skole: Gruppe 4

Gruppe 4 presenterer sitt arbeid i følgende blogginnlegg:

I dag har vi hatt prosjekt om Josef Grabowski, og her er noen punkter fra det vi fant ut.

• Josef Grabowski ble født i Poznan, 11.05.1911.
• Hjemplass: Gliwice. Tilknyttet det mosaiske trossamfunn.
• Utdannet som kantor. Hans utdannelse besto i jødiske kurs og seminarer i Nürnberg og Köhln.
• Gift med Lisbeth, født 30.4.1920.
• Ansatt i den jødiske menigheten i Berlin – Fridenau. Der var han overkantor og lærer.
• Han ble arrestert under krystallnatten i 1938, og ble sendt til Buchenwald.
• Søkte oppholdstillatelse i Norge, i 1938, men fikk avslag.
• Fikk tillatelse 4 februar 1939 ved hjelp av Det Mosaiske Trossamfunn i Trondheim. Han ankom Trondheim 4. mai 1939.
• Fikk arbeidstillatelse i Det Mosaiske Trossamfunn i Trondheim. Han bodde og jobbet her fram til i 1942.
• Tatt til fange 9. oktober 1942 og sendt til Falstad. Her ble han blant annet bedt om å synge sanger fangevokterne valgte ut. Han viste seg å være en god sanger, og øyeblikket er senere beskrevet som et fantastisk øyeblikk av noen av hans medfanger.
• Ble flyttet til Auschwitz i 1943 hvor han døde.

Det viser seg at Grabowski gjennomgikk arrestasjon og fengsling to ganger i løpet av sitt liv. Hendelser som kan nevnes i forbindelse med Grabowski er arrestasjon under krystallnatten i 1938, flykt fra tyskland i 1939, fengsling på Falstad i 1942 og overføring til Auschwitz i 1943. Grabowski var en av de 6 millioner jøder som ble et resultat av nazismens regime. Dette har vi fått rede på gjennom forskjellige kilder.

Inderøy vg skole: Gruppe 3

Vi på gruppe tre har fått i oppgave å skrive et blogginnlegg om Josef Grabowski. Ingen av oss er bloggere og sliter med å finne bloggformen. Kildene vi har fått til å finne informasjon om denne mannen er ganske stykkevis og vi må stadig omformulere teksten slik at vi kan vinkle den uten markante hulrom.

Tidligere fanger fra Falstad forteller om magiske opplevelser i en mørk tilværelse i fangenskap. Flere ganger har den dystre tilværelsen blitt brutt av at en mørk mann har reist seg og sunget operetter som har nådd folket rett til sjelen. Disse tonene var ikke bare et lysglimt i fangenes mørke hverdag men det hendte også at de tyske fangevokterne ba om musikalske innslag fra sangeren. Kanskje for underholdningens skyld, men kanskje for å glemme situasjonen de selv var utsatt for. Noen ganger lot de Grabowski sto ute i kuldegrader å synge, som en slags straff slik at han kunne ødelegge stemmen sin.

Josef Grabowski ble født i 11.05.1911 i byen Posen i det som i dag er Polen. Han var utdannet overkantor og lærer i Gleiwitc og i Nürnberg og Köln. Etter at nazistene tok overtaket ble forholdende vanskelig for jødene og Grabowski ble nødt til å forflytte seg gjennom København og videre til Trondheim hvor han fikk jobb som kantor ved Det Mosaiske Trossamfund i Trondheim. Det Mosaiske Trossamfund hadde i lengre tid vært på utkikk å ansette en jødisk kantor: forsanger i synagogen.
I tillegg til denne stillingen bidro han også som klassisk sanger på andre arrangement.

9 oktober 1942 ble han innsatt på Falstad, før han ble sendt til Auschwitz hvor han endte sine dager.
De tyske fangevokterne fant det gunstig å ha en tysktalende sanger som de kunne kommandere slik de ville. Ofte ville de ha han til å synge tyske sanger, men det hendte også at han tok i bruk sanger fra synagogen. Tidligere straff-fangeJulius Patriel nevner spesielt en sterk historie fra et av Grabowskis opptredener. Alle fangene og fangevokterne sto oppstilt ute i borggården da Grabowski stiller seg opp på et kumlokk og begynner å synge. Det skapes et magisk øyeblikk med total stillhet hvor tankene er langt fra dysterheten på fangeleiren. Mot slutten begynner en hund og bjeffe, og bryter brått stemningen. Fangevokterne våkner til liv og blir drastisk dratt tilbake til nåtid. Fangevokterne reagerer på «tankeflukten» de har blitt utsatt for med å straffe fangene hardt denne dagen og de blir beordret til å riste det store treet som står der tomt for blader. Etterpå bli fangene beordret til å legge seg på magen og plukke opp et blad i munnen, åle seg over de 70 meterne til den andre siden og legge de i en hau og åle seg tilbake for å hente neste.

Grabowskis musikk oppleves som dramatisk og dystert, men kunne samtidig gi håp. Den lyse tenorstemmen var klokkeklar og var preget av enorm kraft og innlevelse som gjorde opplevelsen overveldende.

Inderøy vg skole: Gruppe 2

Gruppe 2 presenterte Grabowskis historie som et radioinnslag. Falstadsenteret beklager at lydkvaliteten ble så som så - vi skal utbedre teknisk utstyr til neste skolebesøk! Når det er sagt klapper vi for strålende innsats!

Inderøy vg skole: Gruppe 1

Gruppe 1 fikk i oppgave å presentere Josef Grabowskis historie som et radioinnslag: