Fange nr. 424
Etter et innholdsrikt opphold i en ekte fangeleir, nærmere bestemt Falstad, sitter Gruppe 8 igjen med mange sterke inntrykk, spesielt angående en fange ved navn Josef Grabowski.
Hvem var han?
Hva er hans historie?
Ut ifra utstillingen og kildene vi har funnet her på Falstad, har vi greid å snekre sammen, om ikke så alt for mye, noen svar på våre spørsmål rettet mot denne mannen.
Josef og hans tre søsken: Leopold, Siegfred, Miriam og Josef.
11.05.1911 kom Josef krabbene til verden, i landet som er kjent som Polen. 14. desember 1938 giftet han seg med Liesbeth Wolff.
Natt til 10. november samme år, nærmere bestem Krystallnatten, ble 30.000 jøder tatt til fange, og 10.000 ble send til Buchenwald, deriblant unge Josef Grabowski.
Han ble senere løslatt som en «aktions-jude», det vil si at han måtte forlate Tyskland så fort som mulig, og aldri vende tilbake.
Josef dro først til København i Danmark, hvor han bodde hos sin bror, Leopold. Besøket var bare midlertidig, da han senere dro til Norge.
Han søkte først om oppholdstillatelse på egen hånd, men ble avslått fordi Centralpasskontoret mente at lønnen var for lav, og at han ville av den grunn bli en byrde for det norske samfunn.
«Det Mosaiske Trossamfunn» i Trondheim garanterte at de ville ta vare på ham, slik at han ikke falt utenfor, og etter anbefaling fra broren Leopold, ble han etter mye om og men kantor. Han kom til Trondheim 4.mai 1939.
Høsten 1942 var det massearrestasjoner av jøder fra «Det Mosaiske Trossamfunn» i Trondheim.
Alle menn, inkludert Josef, ble sendt til fangeleiren SS Strafgefangenenlager Falstad.
Han ble fort en markant skikkelse i Falstad miljøet. Tyskerene fant ut at han var en utmerket sanger, og de fikk ham til å synge de vakreste toner, som både påvirket vaktene og fangene.
Josef sitt fangekort fra Falstad.
Noe som illustrerer Josefs innvirkning på både innsatte og vakter kan sees ut ifra en spesiell hendelse som fant sted en sen høstkveld.
Etter hans fantastiske opptreden sto alle helt stille, og bare beundret stillheten, helt til en hund ulte stillheten bort.
Da forstod vaktene hva som hadde skjedd, og de straffet fangene hardt for et øyeblikks menneskelighet. De innsatte fikk skylden.
Alle spor etter Josef Grabowski slutter i Auschwitz, da en stor del av jødene som ankom ble sendt rett i gasskammer, mens en liten andel ble sendt til en arbeidsleir, hvor de utførte tvangsarbeid.
Skrevet av:
Pål, Marius, Eirik og Mayd.
Viser innlegg med etiketten Verdal vg skole. Vis alle innlegg
Viser innlegg med etiketten Verdal vg skole. Vis alle innlegg
05.11.2010
Verdal vg skole: gruppe 4
Josef Grabowski
Josef Grabowski ble født den 11. mai i 1911 i Posen. Han vokste opp i Posen sammen med sin far Simen, mor Rosa, bror Siegfried, bror Leopold og søster Miriam. I 1938 ble Josef Grabowski gift med Lisbeth Wolff. Josef var jøde og tysk statsborger. I årsskifte 1938 – 1939 var han registrert på to adresser i Gliwice. Josef Grabowski søkte selv om oppholdstillatelse, men til ingen nytte. Den 2. januar 1939 søkte Josef Grabowski om oppholdtillatelse i Norge nok en gang. Denne gangen hadde Centralpasskontoret sendte et brev til det Mosaiske trossamfunn om at de måtte gå god for Josef, og at de måtte garantere at han ikke var til bry for samfunnet. Dermed sendte det Mosaiske trossamfunn en bekreftelse på dette. Den 31. januar i 1939 fikk Josef Grabowski innvilget oppholdstillatelse og flyttet etter hvert til Trondheim den 4. mai i 1939. Når han hadde funnet seg til rette i Norge, ønsket han også sin hjelpeløse kone Lisbeth Grabowski til Norge. Foreldrene hennes hadde nemlig flyttet til Palestina på grunn av frykt for de Tyske nazistiske styrkene. Den 24. oktober i 1939 fikk Lisbeth Garbowski også oppholdstillatelse i Norge.
Josef Grabowski ble ansatt av sin bror Leopold som kantor i det Mosaiske trossamfunn. Det finnes mange møteprotokoller og brevarkiv som viser til at han var en aktiv og viktig person i det Mosaiske trossamfunn. Han var en sanger og var med i Nidaros mandssangforening, der han var tenor. Et år etter Josefs ankomst til Norge måtte han søke om oppholdstillatelse på nytt, som han ikke gjorde selv. Det Mosaisk trossamfunn søkte om oppholdstillatelse for ham, på grunn av at han ville hjelpe han siden han var kantor og svært viktig innenfor deres trossamfunn.
Etter de fire første månedene i 1941 foregikk religionsskolen hjemme hos Josef Grabowski. Han samarbeidet også med funksjonærene som var knyttet til trossamfunnet i Oslo. Josef var medlem i jødisk hjelpeforening, der han var til stor hjelp for den jødiske hjelpeforeningen og dens medlemmer.
Den 9.oktober i 1942 ble Josef Grabowski tatt til fange til Falstad fangeleir, hovedsakelig på grunn av at han var jøde. I sammenheng med en massearrestasjon av jøder i Norge som fant sted i Trondheim.
Ekteparet Grabowski ble sendt til Auschwich og man vet at ekteparet døde eller ble drept i tysk fangenskap mest trolig i 1943.
Josef Grabowski ble født den 11. mai i 1911 i Posen. Han vokste opp i Posen sammen med sin far Simen, mor Rosa, bror Siegfried, bror Leopold og søster Miriam. I 1938 ble Josef Grabowski gift med Lisbeth Wolff. Josef var jøde og tysk statsborger. I årsskifte 1938 – 1939 var han registrert på to adresser i Gliwice. Josef Grabowski søkte selv om oppholdstillatelse, men til ingen nytte. Den 2. januar 1939 søkte Josef Grabowski om oppholdtillatelse i Norge nok en gang. Denne gangen hadde Centralpasskontoret sendte et brev til det Mosaiske trossamfunn om at de måtte gå god for Josef, og at de måtte garantere at han ikke var til bry for samfunnet. Dermed sendte det Mosaiske trossamfunn en bekreftelse på dette. Den 31. januar i 1939 fikk Josef Grabowski innvilget oppholdstillatelse og flyttet etter hvert til Trondheim den 4. mai i 1939. Når han hadde funnet seg til rette i Norge, ønsket han også sin hjelpeløse kone Lisbeth Grabowski til Norge. Foreldrene hennes hadde nemlig flyttet til Palestina på grunn av frykt for de Tyske nazistiske styrkene. Den 24. oktober i 1939 fikk Lisbeth Garbowski også oppholdstillatelse i Norge.
Josef Grabowski ble ansatt av sin bror Leopold som kantor i det Mosaiske trossamfunn. Det finnes mange møteprotokoller og brevarkiv som viser til at han var en aktiv og viktig person i det Mosaiske trossamfunn. Han var en sanger og var med i Nidaros mandssangforening, der han var tenor. Et år etter Josefs ankomst til Norge måtte han søke om oppholdstillatelse på nytt, som han ikke gjorde selv. Det Mosaisk trossamfunn søkte om oppholdstillatelse for ham, på grunn av at han ville hjelpe han siden han var kantor og svært viktig innenfor deres trossamfunn.
Etter de fire første månedene i 1941 foregikk religionsskolen hjemme hos Josef Grabowski. Han samarbeidet også med funksjonærene som var knyttet til trossamfunnet i Oslo. Josef var medlem i jødisk hjelpeforening, der han var til stor hjelp for den jødiske hjelpeforeningen og dens medlemmer.
Den 9.oktober i 1942 ble Josef Grabowski tatt til fange til Falstad fangeleir, hovedsakelig på grunn av at han var jøde. I sammenheng med en massearrestasjon av jøder i Norge som fant sted i Trondheim.
Ekteparet Grabowski ble sendt til Auschwich og man vet at ekteparet døde eller ble drept i tysk fangenskap mest trolig i 1943.
Verdal vg skole: Gruppe 3
Mysteriet Grabowski
Mange fanger fra Falstad husker mannen i borggården som stod på kumlokket og sang. Hvem var mannen som klarte å røre ved så mange, og hva ble hans senere skjebne?
Den 11.5 1911 ble en gutt født i Poznan. Han var sønn av Rosa og Simon Grabowski, som var jødiske. Han fikk navnet Josef, og var yngst av fire søsken.
Josef utdannet seg som kantor i Nurnberg og Köln, og jobbet etter hvert som kantor i den jødiske menighet i Berlin, samt som overkantor og lærer i Gliwice.
Forholdene for jøder i Polen og Tyskland ble etter hvert svært vanskelige. Etter at Hitler overtok makten i 1933 hardnet det til, og mange lover innskrenket jødenes rettigheter. I 1935 kom raselovene, og da ble jødene fratatt alle borgerrettigheter. Ca. 21 000 jøder emigrerte. I juli 1938 møttes 32 land i Evian i Frankrike for å diskutere den store strømmen av flyktninger, og de fleste landene, deriblant Norge, nektet å ta imot de jødiske flyktningene. De ble ikke anerkjent som politiske flyktninger.
Litt senere dette året, i november, ble Josef arrestert i forbindelse med Krystallnatten. Etter å ha sittet en kort stund i Buchenwald ble han løslatt. Like etter giftet han seg med Liesbeth Wolff fra Gliwice. Fem dager etter at de ble gift søkte det Mosaiske trossamfunn om arbeidstillatelse for han der de lovte å betale han kr. 150 per måned for å være kantor. Grabowski søkte også selv om tillatelse til å komme inn i Norge, men først etter at trossamfunnet hadde garantert at han ikke ville bli en byrde for landet fikk han arbeidstillatelse. Broren Leopold hjalp Josef i denne tiden ved å anbefale han til trossamfunnet. Da Josef flyttet til Norge i mai -39 kom han også fra København, der broren bodde.
En av forutsetningene han nevner i søknaden for å få arbeidstillatelse er at den kun gjelder for han og ikke hans kone. I 1939 søker han derimot innreisetillatelse også for henne, og denne blir innvilget i oktober samme år. 5. november flytter Liesbeth til Norge, og de flytter inn i Indherredsvegen 9 i Trondheim. Josef får i februar 1940 innvilget tillatelse til å være i Norge i ett år til. Året etter søker han på nytt om forlengelse, da han ikke har fått visum til USA, som var den opprinnelige planen. Søknaden blir avslått en uke etter. Tre måneder etter blir synagogen i Trondheim beslaglagt. Grabowski flytter undervisningen hjem til seg, og det jødiske samfunnet går under jorden.
De neste sporene etter Grabowski finner vi i 1942 da hans formue blir beslaglagt. Han har verdier for kr. 485,50, som nazistene altså beslaglegger. 9. november blir han fanget og satt på Falstad som fange nummer 424.
Sporene etter Grabowski slutter med en registrering på Osttransport nr. 32 den 2.3.1943. Det finnes ingen informasjon om videre skjebne.
I 1943 anses både han og kona som avgått ved døden av norske myndigheter. Vi får kanskje aldri vite hva som hendte med Josef Grabowski.
Mange fanger fra Falstad husker mannen i borggården som stod på kumlokket og sang. Hvem var mannen som klarte å røre ved så mange, og hva ble hans senere skjebne?
Den 11.5 1911 ble en gutt født i Poznan. Han var sønn av Rosa og Simon Grabowski, som var jødiske. Han fikk navnet Josef, og var yngst av fire søsken.
Josef utdannet seg som kantor i Nurnberg og Köln, og jobbet etter hvert som kantor i den jødiske menighet i Berlin, samt som overkantor og lærer i Gliwice.
Forholdene for jøder i Polen og Tyskland ble etter hvert svært vanskelige. Etter at Hitler overtok makten i 1933 hardnet det til, og mange lover innskrenket jødenes rettigheter. I 1935 kom raselovene, og da ble jødene fratatt alle borgerrettigheter. Ca. 21 000 jøder emigrerte. I juli 1938 møttes 32 land i Evian i Frankrike for å diskutere den store strømmen av flyktninger, og de fleste landene, deriblant Norge, nektet å ta imot de jødiske flyktningene. De ble ikke anerkjent som politiske flyktninger.
Litt senere dette året, i november, ble Josef arrestert i forbindelse med Krystallnatten. Etter å ha sittet en kort stund i Buchenwald ble han løslatt. Like etter giftet han seg med Liesbeth Wolff fra Gliwice. Fem dager etter at de ble gift søkte det Mosaiske trossamfunn om arbeidstillatelse for han der de lovte å betale han kr. 150 per måned for å være kantor. Grabowski søkte også selv om tillatelse til å komme inn i Norge, men først etter at trossamfunnet hadde garantert at han ikke ville bli en byrde for landet fikk han arbeidstillatelse. Broren Leopold hjalp Josef i denne tiden ved å anbefale han til trossamfunnet. Da Josef flyttet til Norge i mai -39 kom han også fra København, der broren bodde.
En av forutsetningene han nevner i søknaden for å få arbeidstillatelse er at den kun gjelder for han og ikke hans kone. I 1939 søker han derimot innreisetillatelse også for henne, og denne blir innvilget i oktober samme år. 5. november flytter Liesbeth til Norge, og de flytter inn i Indherredsvegen 9 i Trondheim. Josef får i februar 1940 innvilget tillatelse til å være i Norge i ett år til. Året etter søker han på nytt om forlengelse, da han ikke har fått visum til USA, som var den opprinnelige planen. Søknaden blir avslått en uke etter. Tre måneder etter blir synagogen i Trondheim beslaglagt. Grabowski flytter undervisningen hjem til seg, og det jødiske samfunnet går under jorden.
De neste sporene etter Grabowski finner vi i 1942 da hans formue blir beslaglagt. Han har verdier for kr. 485,50, som nazistene altså beslaglegger. 9. november blir han fanget og satt på Falstad som fange nummer 424.
Sporene etter Grabowski slutter med en registrering på Osttransport nr. 32 den 2.3.1943. Det finnes ingen informasjon om videre skjebne.
I 1943 anses både han og kona som avgått ved døden av norske myndigheter. Vi får kanskje aldri vite hva som hendte med Josef Grabowski.
03.11.2010
Verdal vg skole: Gruppe 8
Josef Grabowski
Idag har vi hatt en innholdsrik og interessant dag på falstadsenteret. Vi har fått et lite innblikk om hvordan livet for fangene på Falstad fangeleir var under 2. verdenskrig. Et intervju med Knut Gjørtz, en fange på falstad under krigen, fortalte om en minneverdig episode som hadde gjort sterkt inntrykk på ham under en samling ute i borggården. De tyske vaktene hadde beordret opp fange nr 424 opp foran alle de andre innsatte, deretter ble han beordret til å synge sanger etter de tyske vaktenes ønske. Denne episoden gjorde ikke bare sterkt inntrykk på Gjørtz, men det er også flere andre innsatte som har fortalt om akkurat samme situasjon i ettertid og hvordan dette, for en kort stund, ga dem et lite lyspunkt i det helvete som foregikk på fangeleiren. Etter at vi har fått servert et foredrag om falstad og hvordan det fungerte under krigen og denne episoden, om fange nr 424, Josef Grabowski, fikk vi en oppgave om å dra antallet jøder under krigen ned fra 9 millioner til en. Vi fikk den flotte utstillingen falstad har skapt i sin interesse om hvem fange nr 424 egentlig var og hvordan livet hans foregikk til disposisjon i vårt prosjekt om å utvikle en historie om han og livet hans.
Hvem var han og hva var hans historie?
Josef Grabowski ble født 11.05.1911 i Posen i Tyskland. Der bodde han med sin far Simon, sin mor Rosa, sine brødre Siegfried og Leopold og sin søster Miriam. Hans navn er registrert i ulike folkeregister i de polske byene Poznan og Gliwice, der han var bosatt før hans liv i Norge og mest trolig som barn og ung mann. Stort mer opplysninger om hvordan hans barndom var fant vi ikke.
I 1938 hadde han møtt sin store kjærlighet, Liesbeth Wolff (30.04.1920), og de giftet seg 14.desember 1938. Etter dette, fra 1938-39 var Grabowski registrert bosatt på to ulike forskjeller i Gliwice. På denne tiden var store mengder jøder på flukt ut i fra Tyskland da jødene blir sett veldig ned på og rettigheter er nesten ukjent for dem, da de nesten ikke har noe som helst av dette. Mange land, inkuldert Norge, nekter også å ta imot jødeflyktninger da de frykter en «jødeoversvømmelse». I Tyskland pålegges jødene ulike krav for å klare å skille dem fra det tyskerne mente var «vanlige folk». Blant annet blir det krav om jødiske tegn der menn pålegges navnet Israel sammen med sitt eget navn, det samme med kvinnene som pålegges navnet Sara. Grabowskis kone ble pålagt navnet Sara sammen med sitt eget.
Josef var en av de jødene som prøvde å komme seg inn til Norge og søker om oppholds og arbeidstillatelse gjennom det Mosaiske trossamfunnet. Han klarte til slutt å skaffe seg oppholds og arbeidstillatelse 4. februar i 1939 og ankom Norge 4. mai 1939. Hans kone ankom Norge litt senere, 2. november i 1939. Han ble ansatt som kantor i Det Mosaiske Trossamfunnet i Trondheim. Hans tillatelse var gyldig fram til 1. februar i 1940 og fikk avslått sin søknad om videre oppholdstillatelse i 1941. I 1942 var jødeutryddelsen for alvor i gang og i løpet av måneder blir hundretusener av jøder innsatt i fangeleirer, inkludert Josef Grabowski. Han ble innsatt på Falstad fangeleir som fange nr 424 9. oktober 1942 grunnet hans jødeidentitet. Det er usikkert når han blir løslatt fra falstad men hans navn er registrert i transportlistene, Ost transport nr 32, 2. mars i 1943. Etter dette har det ikke kommet frem med sikkerhet hva som skjedde med ham og hans kone, men de begge er blitt ansett som å ha dødd i 1943.
Idag har vi hatt en innholdsrik og interessant dag på falstadsenteret. Vi har fått et lite innblikk om hvordan livet for fangene på Falstad fangeleir var under 2. verdenskrig. Et intervju med Knut Gjørtz, en fange på falstad under krigen, fortalte om en minneverdig episode som hadde gjort sterkt inntrykk på ham under en samling ute i borggården. De tyske vaktene hadde beordret opp fange nr 424 opp foran alle de andre innsatte, deretter ble han beordret til å synge sanger etter de tyske vaktenes ønske. Denne episoden gjorde ikke bare sterkt inntrykk på Gjørtz, men det er også flere andre innsatte som har fortalt om akkurat samme situasjon i ettertid og hvordan dette, for en kort stund, ga dem et lite lyspunkt i det helvete som foregikk på fangeleiren. Etter at vi har fått servert et foredrag om falstad og hvordan det fungerte under krigen og denne episoden, om fange nr 424, Josef Grabowski, fikk vi en oppgave om å dra antallet jøder under krigen ned fra 9 millioner til en. Vi fikk den flotte utstillingen falstad har skapt i sin interesse om hvem fange nr 424 egentlig var og hvordan livet hans foregikk til disposisjon i vårt prosjekt om å utvikle en historie om han og livet hans.
Hvem var han og hva var hans historie?
Josef Grabowski ble født 11.05.1911 i Posen i Tyskland. Der bodde han med sin far Simon, sin mor Rosa, sine brødre Siegfried og Leopold og sin søster Miriam. Hans navn er registrert i ulike folkeregister i de polske byene Poznan og Gliwice, der han var bosatt før hans liv i Norge og mest trolig som barn og ung mann. Stort mer opplysninger om hvordan hans barndom var fant vi ikke.
I 1938 hadde han møtt sin store kjærlighet, Liesbeth Wolff (30.04.1920), og de giftet seg 14.desember 1938. Etter dette, fra 1938-39 var Grabowski registrert bosatt på to ulike forskjeller i Gliwice. På denne tiden var store mengder jøder på flukt ut i fra Tyskland da jødene blir sett veldig ned på og rettigheter er nesten ukjent for dem, da de nesten ikke har noe som helst av dette. Mange land, inkuldert Norge, nekter også å ta imot jødeflyktninger da de frykter en «jødeoversvømmelse». I Tyskland pålegges jødene ulike krav for å klare å skille dem fra det tyskerne mente var «vanlige folk». Blant annet blir det krav om jødiske tegn der menn pålegges navnet Israel sammen med sitt eget navn, det samme med kvinnene som pålegges navnet Sara. Grabowskis kone ble pålagt navnet Sara sammen med sitt eget.
Josef var en av de jødene som prøvde å komme seg inn til Norge og søker om oppholds og arbeidstillatelse gjennom det Mosaiske trossamfunnet. Han klarte til slutt å skaffe seg oppholds og arbeidstillatelse 4. februar i 1939 og ankom Norge 4. mai 1939. Hans kone ankom Norge litt senere, 2. november i 1939. Han ble ansatt som kantor i Det Mosaiske Trossamfunnet i Trondheim. Hans tillatelse var gyldig fram til 1. februar i 1940 og fikk avslått sin søknad om videre oppholdstillatelse i 1941. I 1942 var jødeutryddelsen for alvor i gang og i løpet av måneder blir hundretusener av jøder innsatt i fangeleirer, inkludert Josef Grabowski. Han ble innsatt på Falstad fangeleir som fange nr 424 9. oktober 1942 grunnet hans jødeidentitet. Det er usikkert når han blir løslatt fra falstad men hans navn er registrert i transportlistene, Ost transport nr 32, 2. mars i 1943. Etter dette har det ikke kommet frem med sikkerhet hva som skjedde med ham og hans kone, men de begge er blitt ansett som å ha dødd i 1943.
Verdal vg skole: Gruppe 4
Josef Grabowski
Josef var født 11. mai 1911 i Posen. Han hadde tre søsken, Leopold, Siegfred og Miriam. Foreldrene het Simon og Rosa. Her er et bilde av søskenflokken tatt i ca. I år 1928.
Josef giftet seg med Liesbeth i 14. desember 1938. Han har fikk sin utdannelse ved de jødiske seminarer i Nürnberg og Køln. Han har vært ansatt som kantor for den jødiske menighet i Berlin-Friedenau og var overkantor og lærer i Gleiwitz i Schlesien før han flyttet til Norge og Trondheim.
Han fikk avslag på søknaden om oppholds og arbeidstillatelse den 20. desember 1938. Da søknaden ble avslått, sendte det Mosaiske Trossamfund en ny søknad. I denne kunne de på vegne av Josefs bror, Leopold, og en grosserer, Fredrik Hertz, garantere at Josef ikke kom til å være en byrde for verken stat eller kommune. De kunne også garantere at hans hustru kom til å oppholde seg i Tyskland under oppholdet. 1. Februar 1939 fikk Josef endelig tillatelse til å reise til Norge.
Ved innreisen til Norge var det Grabowskis mening å reise videre til U.S.A. så snart han fikk nødvendig innreisetillatelse. En innreisetillatelse til USA ville også ha inkludert hams hustru.
Den 24. Oktober får Liesbeth visum for innreise til Norge. Den 19. Januar 1940 søker Josef om oppholds og arbeidstillatelse for et år til og oppholdstillatelse for Liesbeth. Han får en ny arbeidstillatelse.
SS- og politifører Nord beslaglagt alle eiendeler og verdier som tilhørte Josef og Liesbeth Grabowski den 6. oktober i 1942.
En vinter i 1942 ble fangene oppstilt på rekke. På et komlokk foran dem sto Josef Grabowski. De tyske soldatene tvang han til å synge. Det var kaldt så det var nok derfor han fikk lov til å synge, for det kunne ødelegge stemmen hans. Han sto vendt imot fangene, og han synger flere sanger med en fantastisk røst. Fangene blir rørt, og han får 50% av fangene til å gråte. De forstår ikke hvordan noe så vakkert kan hende på Falstad. Fangene får en opplevelse de aldri kommer til å glemme i helvete på Falstad Fangeleir.
«Og da våknet SS-folkene og begynte å kjefte og stå i. Og da selvfølgelig skulle vi ha skylda for at vi.. at de et øyeblikk hadde vært ”normal”. Fordi at de var helt stille og det var ikke normalt for dem. De hadde selvfølgelig tenkt på kjærester og familie og mor og far, for min del... for de var ganske unge mange av dem...
Og når det da skjedde så kom de, og da skulle vi... ble vi kommandert til å riste ned løvet på det store treet som står innpå der, og når vi hadde gjort det... så skulle vi se oss om etter noen koster og raker og spader, for vi skulle ta det
sammen, så fikk vi beskjed om nei, dere skal bare gå bort i hjørnet og så legg dere på magen, og så skulle vi ta et blad i munnen, det vil si bruke munnen til å ta opp bladet med, og så skulle du åle deg bortover til den andre siden av gårdsplassen, som jo er en 70-80 meter, og så legge i fra deg bladet der i en dunge, krype tilbake, og rydde hele gårdsplassen for da blader. Nå hadde jo de håpet på at fangene skulle applaudert til dette synet, men de snudde ryggen til...» Sitat fra en av beskrivelsene av hendelsen.
Josef endte opp i fangeleiren Auschwitz og døde mest trolig der.
Liv-Randi, Elise og Jonas 3IDA Verdal vgs.
Josef var født 11. mai 1911 i Posen. Han hadde tre søsken, Leopold, Siegfred og Miriam. Foreldrene het Simon og Rosa. Her er et bilde av søskenflokken tatt i ca. I år 1928.
Josef giftet seg med Liesbeth i 14. desember 1938. Han har fikk sin utdannelse ved de jødiske seminarer i Nürnberg og Køln. Han har vært ansatt som kantor for den jødiske menighet i Berlin-Friedenau og var overkantor og lærer i Gleiwitz i Schlesien før han flyttet til Norge og Trondheim.
Han fikk avslag på søknaden om oppholds og arbeidstillatelse den 20. desember 1938. Da søknaden ble avslått, sendte det Mosaiske Trossamfund en ny søknad. I denne kunne de på vegne av Josefs bror, Leopold, og en grosserer, Fredrik Hertz, garantere at Josef ikke kom til å være en byrde for verken stat eller kommune. De kunne også garantere at hans hustru kom til å oppholde seg i Tyskland under oppholdet. 1. Februar 1939 fikk Josef endelig tillatelse til å reise til Norge.
Ved innreisen til Norge var det Grabowskis mening å reise videre til U.S.A. så snart han fikk nødvendig innreisetillatelse. En innreisetillatelse til USA ville også ha inkludert hams hustru.
Den 24. Oktober får Liesbeth visum for innreise til Norge. Den 19. Januar 1940 søker Josef om oppholds og arbeidstillatelse for et år til og oppholdstillatelse for Liesbeth. Han får en ny arbeidstillatelse.
SS- og politifører Nord beslaglagt alle eiendeler og verdier som tilhørte Josef og Liesbeth Grabowski den 6. oktober i 1942.
En vinter i 1942 ble fangene oppstilt på rekke. På et komlokk foran dem sto Josef Grabowski. De tyske soldatene tvang han til å synge. Det var kaldt så det var nok derfor han fikk lov til å synge, for det kunne ødelegge stemmen hans. Han sto vendt imot fangene, og han synger flere sanger med en fantastisk røst. Fangene blir rørt, og han får 50% av fangene til å gråte. De forstår ikke hvordan noe så vakkert kan hende på Falstad. Fangene får en opplevelse de aldri kommer til å glemme i helvete på Falstad Fangeleir.
«Og da våknet SS-folkene og begynte å kjefte og stå i. Og da selvfølgelig skulle vi ha skylda for at vi.. at de et øyeblikk hadde vært ”normal”. Fordi at de var helt stille og det var ikke normalt for dem. De hadde selvfølgelig tenkt på kjærester og familie og mor og far, for min del... for de var ganske unge mange av dem...
Og når det da skjedde så kom de, og da skulle vi... ble vi kommandert til å riste ned løvet på det store treet som står innpå der, og når vi hadde gjort det... så skulle vi se oss om etter noen koster og raker og spader, for vi skulle ta det
sammen, så fikk vi beskjed om nei, dere skal bare gå bort i hjørnet og så legg dere på magen, og så skulle vi ta et blad i munnen, det vil si bruke munnen til å ta opp bladet med, og så skulle du åle deg bortover til den andre siden av gårdsplassen, som jo er en 70-80 meter, og så legge i fra deg bladet der i en dunge, krype tilbake, og rydde hele gårdsplassen for da blader. Nå hadde jo de håpet på at fangene skulle applaudert til dette synet, men de snudde ryggen til...» Sitat fra en av beskrivelsene av hendelsen.
Josef endte opp i fangeleiren Auschwitz og døde mest trolig der.
Liv-Randi, Elise og Jonas 3IDA Verdal vgs.
Verdal vg skole: Gruppe 3
FALSTAD
I gjennom skolen er vi på den gamle fangeleiren på Falstad. Vi er blitt delt inn i i grupper for å undersøke historien om Josef Grabowski. Vi skal ta for oss hans liv og historie som jøde under holocaust.
Josef Israel Grabowski.
Josef ble født 11 mai 1911 i Poznan/Posen. Han var en av søskenflokken på fire som alle bodde sammen med foreldrene. Etter hvert giftet han seg med Liesbeth Dorothea Wolf, hun tok navnet Grabowski etter Josef. Som voksen bodde han i Gliwice og var kantor. Han var en flink operasanger.
Under Krystallknatten i November1938 ble mange jøder arrestert, også Josef. Men han ble løslatt på en betingelse, og det var at han måtte få seg ut av Tyskland, derfor søkte han oppholdtillatelse i Norge. Søknaden ble avslått fordi det var ingen sikkerhet at han ikke ble en byrde for samfunnet. Men som kantor fikk han oppholdstillatelse fordi at det mosaiske trossamfunnet kunne sikre han arbeid. Sent samme år fikk også hans kone arbeids og oppholdstillatelse. Han måtte hvert år søke om ny oppholdstillatelse, noe som frem til 1941 ble godkjent. Nå hadde Nazi-Tyskerne tatt over styringen og bestemmelser om oppholdstillatelse. Krigen var i gang og jøder ble ikke godkjent. I nesten ett år var Josef i Norge ulovlig, og drev med undervisning i hjemmet. I 1942 inntok tyskerne synagogen og førte jødiske menn til Falstad, deriblant Josef Grabowski med fange nr. 424.
Under sitt opphold på Falstad ble han kommandert på kumlokket til å synge! SS-soldatenes hensikt var ikke for å glede, så tyske soldatsanger ble sunget. Til deres forbauselse var han en ekstremt god sanger så hele forsamlingen, både soldater og fanger, ble målløse, rørt og mange gråt. Soldatene nøt øyeblikket, som hevn og for å bekrefte sin maktposisjon, ble de straffet med å plukke løv med munnen. Dette var både fysisk og psykisk nedverdigende. På fangeleirene ble alle umenneskeliggjorte, alle ble gjort like. Dette for att soldatene ikke skulle få medfølelse og føle de hadde noe felles med dem. Fangene fikk nummer og ingen navn. Samme kler, samme hår og det var ikke noe personlig!
Etter krigens slutt ble mange papirer ble brent og fakta til intetgjort. Det er vanskelig å si hva som skjedde med Grabowski etter sitt opphold på Falstad, men han endte opp i den polske konsentrasjonsleiren i Auschwitz, hvor han antageligvis mistet sitt liv.
Grabowski's sang på kumlokket minnes av mange overlevende ved Falstad, og var en av få lyspunkter ved fangeleirens torturfylte hverdag!
I gjennom skolen er vi på den gamle fangeleiren på Falstad. Vi er blitt delt inn i i grupper for å undersøke historien om Josef Grabowski. Vi skal ta for oss hans liv og historie som jøde under holocaust.
Josef Israel Grabowski.
Josef ble født 11 mai 1911 i Poznan/Posen. Han var en av søskenflokken på fire som alle bodde sammen med foreldrene. Etter hvert giftet han seg med Liesbeth Dorothea Wolf, hun tok navnet Grabowski etter Josef. Som voksen bodde han i Gliwice og var kantor. Han var en flink operasanger.
Under Krystallknatten i November1938 ble mange jøder arrestert, også Josef. Men han ble løslatt på en betingelse, og det var at han måtte få seg ut av Tyskland, derfor søkte han oppholdtillatelse i Norge. Søknaden ble avslått fordi det var ingen sikkerhet at han ikke ble en byrde for samfunnet. Men som kantor fikk han oppholdstillatelse fordi at det mosaiske trossamfunnet kunne sikre han arbeid. Sent samme år fikk også hans kone arbeids og oppholdstillatelse. Han måtte hvert år søke om ny oppholdstillatelse, noe som frem til 1941 ble godkjent. Nå hadde Nazi-Tyskerne tatt over styringen og bestemmelser om oppholdstillatelse. Krigen var i gang og jøder ble ikke godkjent. I nesten ett år var Josef i Norge ulovlig, og drev med undervisning i hjemmet. I 1942 inntok tyskerne synagogen og førte jødiske menn til Falstad, deriblant Josef Grabowski med fange nr. 424.
Under sitt opphold på Falstad ble han kommandert på kumlokket til å synge! SS-soldatenes hensikt var ikke for å glede, så tyske soldatsanger ble sunget. Til deres forbauselse var han en ekstremt god sanger så hele forsamlingen, både soldater og fanger, ble målløse, rørt og mange gråt. Soldatene nøt øyeblikket, som hevn og for å bekrefte sin maktposisjon, ble de straffet med å plukke løv med munnen. Dette var både fysisk og psykisk nedverdigende. På fangeleirene ble alle umenneskeliggjorte, alle ble gjort like. Dette for att soldatene ikke skulle få medfølelse og føle de hadde noe felles med dem. Fangene fikk nummer og ingen navn. Samme kler, samme hår og det var ikke noe personlig!
Etter krigens slutt ble mange papirer ble brent og fakta til intetgjort. Det er vanskelig å si hva som skjedde med Grabowski etter sitt opphold på Falstad, men han endte opp i den polske konsentrasjonsleiren i Auschwitz, hvor han antageligvis mistet sitt liv.
Grabowski's sang på kumlokket minnes av mange overlevende ved Falstad, og var en av få lyspunkter ved fangeleirens torturfylte hverdag!
Abonner på:
Innlegg (Atom)
