Leksvik vg3: Gruppe 8

GÅTEN JOSEF GRABOWSKI

En spennende historie fra 2. verdenskrig er fortellingen om Josef Israel Grabowski, fangenummer 424. Fangen ble født 11.05.1911 i Posen. Han var en tysk, jødisk operasanger og mange skrøt av hans utrolige røst. Grabowski var en av de uheldige jødene som ble tatt som fange under krystallnatten i 1938. Som alle de andre fangene som ble tatt under krystallnatten ble han løslatt og stemplet som «aktionsjøde». Siden Hitler ikke hadde funnet den endelige løsningen på jødeproblemet, var betingelsen at de selv skulle komme seg ut av Tyskland. Grabowskis ønske var å komme til Amerika, i likhet med mange andre, med Norge som mellomstasjon.

Broren til Josef Grabowski het Leopold Grabowski. Leopold, også kalt Leo, hadde en god stund før krigen bosatt seg i Danmark, København. I Danmark var det lite indre uro, og de var flinke til å gjemme jødene i stedet for å hjelpe nazistene. Leo, som var kantor i det mosaiske trossamfunnet i København, sendte en anmodning til det mosaiske trossamfunnet i Trondheim om å ansette hans bror, Josef. Han fikk han ansatt i Trondheim, slik at han senere kunne søke om oppholdstillatelse til å bo i Norge. Leopold hadde sagt at han kunne betale lønnen hans på 150 kr i måneden det første året. 4. desember i 1938 ble han ansatt som kantor i det mosaiske trossamfunnet i Trondheim, men han kom ikke til Norge før 4. mai 1939. Arbeidstillatelsen ble ikke gyldig før 1. Februar samme år, og varte i akkurat ett år.

Josef Grabowski var en gift mann, men selv om han flyttet til Norge, ble ikke hans kone med på flyttelasset samtidig. Kona het Liesbeth Grabowski, og siden det ble vanskelig for henne å oppholde seg i Tyskland, ble det ønsket at hun kom til Norge for å bo sammen med hennes mann. 6. November 1939 kom hun til Trondheim for å bo sammen med Josef.

Da han i 1940 søkte om forlengelse av arbeidstillatelsen ble den avslått. Etter dette er det et hull i historien frem til 1942 hvor han ankom Falstad, 9. Oktober. Man må selv tenke seg til hva han drev med i mellomtiden, og en antagelse er at han ikke lenger arbeidet offentlig, men bodde hos folk i menigheten og sang privat. Det blir også antatt at han drev og underviste folk i menigheten.

Flere av fangene ved Falstad har fortalt om den beundringsverdige stemmen til Josef Grobowski. Knut Gjørtz forteller om en spesiell episode hvor Josef står på et kommlokk foran resten av fangene ved Falstad og de ansatte tyske. Tyskerne tvang ham til å synge tyske sanger, og kommanderte han til å stoppe og starte når de ville. Det var en kald vinterdag dette skjedde, og 50 prosent av fangene gråt, og hadde i tankene «hvor er vi? Vi er jo i helvete på Falstad, og opplever allikevel noe så fantastisk». Gjørtz beskriver episoden som noe eventyrlig i fangenskap.


Det siste man vet om Josef Grabowski er at de har papirer på at han ankom konsentrasjonsleiren i Auschwitz, hvor hans navn er ført i transportlisten fra 2. Mars 1943. Det finnes ikke noen som helst info om hva som skjedde med han etter dette. Resten er en gåte.

Josef Grabowskis fangekort under oppholdet ved Falstad.

Bente, Julian Endré og Silje Caroline